Tips en venn    aaAA |  SIDEKART

Tips en venn

Du kan tipse andre om artikkelen ved å sende en e-post.
Felt som er markert med stjerne (*) må fylles ut. Klikk "Send tips" når du er ferdig.

For å sende til flere mottakere: separer adressene med komma.

Mottaker: *
Avsender: *
Kommentar:
 
Sikkerhetssjekk: *
(Skriv inn summen)
 
Deutsche Bahn anbefaler høyhastighetsbaner i Norge
Norsk Bane engasjerte i januar 2008 Deutsche Bahn International GmbH[1] (DBI) til en omfattende utredning om høyhastighetsbaner for Norge. Vectura AB (sammenslått av de tidligere svenske statsselskapene Banverket Projek­tering og Vägverket Konsult) har også bistått ved kalkylene av drifts- og anleggskostnadene.
Lesetips: linker til ulike rapporter fnnes nederst på denne siden.
 
Deutsche Bahn er et av Europas største jernbaneselskaper med høy kompetanse på planlegging og bygging av høyhastighetsbaner i flere land under forskjellige forhold; bl.a. Tyskland, Spania, Sveits, Russland, Tyrkia, Taiwan, Kina og Canada. Prosjektleder, Ottmar Grein, har arbeidet med høyhastighetsbaner i 30 år i en rekke land og er en av de mest erfarne rådgivere og prosjektledere internasjonalt.
 
Arbeidet ble lagt opp åpent, der Deutsche Bahn skulle vurdere om det var grunnlag for høyhastighetsbaner i Norge, og i tilfelle hvor og hvordan. Utredningen var slik også ubundet av tidligere utredninger i Norge, utført av Jernbaneverket, Norsk Bane eller andre. Deutsche Bahn står på selvstendig grunnlag faglig ansvarlig for utredningen og dens konklusjoner.
 
Hovedkonklusjoner
Etter grundig vurdering av mulige konsepter og lin­je­føringer anbefalte Deutsche Bahn høyhastighetsbaner i et flerbrukskon­sept for Norge, tilrettelagt for langdistanse-, regional-, InterCity- og godstrafikk, med mange stasjoner underveis. Analysene konkluderte med svært positive økonomis­ke og samfunns­økonomiske resultater:
  • Hastigheter på 270 – 300 km/t kan gjennomføres nesten over alt.
  • Reisetider inkl. stopp på 2 1/2 time eller bedre til/fra Oslo.
  • Banene legges til rette for flerbruk for både lang­distanse-, regional-, intercity- og godstrafikk, som binder sammen de fleste tettstedene underveis.
  • InterCity-trafikken får kortere reisetider, flere avganger og økt lønnsomhet.
  • Kapasiteten for godstrafikk på bane blir over 10 ganger bedre enn dagens nett. 
  • Frakttid rundt 5 timer for gods mellom Oslo og Trondheim, Bergen og Stavanger.
  • CO2-utslipp kan reduseres med 1,5 millioner tonn til sammen bare for strekningene Oslo – Trondheim/Ålesund og Oslo – Bergen/Haugesund/Stavanger. 
  • Antall drepte og hardt skadde kan reduseres med 121 per år med disse to banene.
  • Driften vil gi store overskudd som kan betale ned investeringene i løpet av 30 år.
  • Høy samfunnsøkonomisk effekt, med +0,51 for Oslo – Trondheim/Ålesund og +0,77 for Oslo – Bergen/Haugesund/Stavanger.
Kan dekke 80 % av Norges befolkning, med svært korte reisetider.
Undersøkelser ble igangsatt for alle alternative traseer som kunne være aktuelle fra Steinkjer og sørover[2]. Med grunnlag Deutsche Bahns utredning og anbefalte traséer har vi utarbeidet en samlet plansje som viser aktuelle stasjoner og reisetider i persontrafikken. Med hele nettet utbygd, vil ca. 80 % av Norges befolkning ha tilgang til nærmeste stasjon innen ca. 1 time eller bedre.  Det vil redusere (og nærmest oppheve) avstandsulemper, binde Norge tettere sammen og ha stor betydning for utviklingen, ikke minst for sterkere regioner.
 
Finansiering og ferdigstilling.
Til arbeidet med utredningen søkte vi om til­skudd fra fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og næringsliv i fylkene utredningen omfattet. Utredningen suppleres og ferdigstilles fremdeles etter hvert som finansieringen av flere deler av strekningene kommer på plass.
 
De blå linjene i plansjen med stasjoner og reisetider markerer strekninger som ble påbegynt og kommet langt med i 2008 og 2009, men som måtte avbrytes inntil videre pga. manglende finansiering. Arbeidet kom imidlertid så langt at vi har ført opp aktuelle reisetider og stasjoner også her, men med forbehold om de endelige konklusjoner når de avsluttende detaljerte studier også her kan gjennomføres. Tidligere gjaldt dette flere strekninger, men etter 2009 har finansiering for flere delstrekninger kommet på plass og fortløpende ferdigstilt og publisert.
 
De røde linjene er strekninger med ferdig utarbeidede traséforslag fra Deutsche Bahn, med detaljerte traséforslag i målestokk 1:5.000[3] eller bedre[4]. For alle deler hvor finansieringen er kommet i orden er det utarbeidet en grundig trasérapport med kart, illustrasjoner, bilder og bes­krivelse av og begrunnelse for trasé­forslaget og vurderte alternativ. For delene med mangelfull eller manglende finansiering, foreligger traséforslaget foreløpig på tekniske detaljkartkart og materiale som ikke er egnet for publisering, men vil bli ferdigstilt og publisert på tilsvarende måte som de andre strekningene etter hvert som finansiering kommer i orden.
 
DEUTSCHE BAHNS RAPPORTER
En første rapport for strekningene Oslo – Trondheim og Oslo – Bergen, Haugesund, Stavanger ble levert 19.05.09.
 
 
For Oslo – Trondheim er det 03.01.2012 utarbeidet en oppdatert resultatrapport, jfr. nedenfor. For Oslo – Bergen, Haugesund, Stavanger er tilsvarende under ferdigstilling.
 
OSLO – TRONDHEIM/ÅLESUND:
Oppdatert resultatrapport Oslo – Trondheim/Ålesund, via både Hamar og Gjøvik.
I 2009 var det bare traseen Oslo – Trondheim via Hamar som var ferdig. I 2011 ble også rapporten med forgreiningen til Møre og Romsdal ferdig. I forbindelse med ferdigstilling av utredningen også via Gjøvik, med sammenkobling av banen via Hamar ved Moelv, ble det utarbeidet en oppdatert resultatrapport for hele sambandet.
 
Her finnes bl.a. reisetider og forslag til ruteopplegg, trafikkprognoser for gods- og persontrafikk, kalkyler av bygge- og driftskostnader, samt bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser.
 
Trasérapport for Møre og Romsdal, ved forgreining Dombås – Ålesund
09.02.11 ble Oslo – Trondheim supplert med rapporten for Møre og Romsdal ved forgreiningen Dombås – Ålesund. 
Trasérapport Ringsaker - Lillehammer 
23.12.11 ble trasérapport som beskriver den anbefalte linjeføringen for strekningen Ringsaker – Lillehammer levert
 
Trasérapport Oslo - Hadeland - Gjøvik - Moelv
14.01.12 ble trasérapporten for høyhastighetsbanen Oslo – Hadeland – Gjøvik – Moelv levert. Den inngår som en del av utredningen av et høyhastighetsnettverk mellom Oslo og Trondheim / Ålesund, og beskriver anbefalt linjeføring. Sammenkoblingen ved Moelv med banen via Hamar gir også en interessant ringbane rundt Mjøsa. Det er videre utredet en forgreining Nord for Harestua via Jevnaker til Hønefoss/Bergensbanen.
 
Trasérapporter for øvrige deler av dette sambandet ferdigstilles etter hvert som finansiering for det kommer i orden.
 
Lyntogforum Møre og Romsdal har også fått utarbeidet et interessant og oversiktlig informasjonsnotat som kan anbefales, om grunnlaget for høyhastighetsbaner i Norge og planene Deutsche Bahn har utviklet for dette.
 
 
VESTLANDSBANEN: OSLO - BERGEN/HAUGESUND/STAVANGER
Trasérapport for Hordaland, Rogaland og Telemark.
Rapporten er under ferdigstilling, men alle trasékart kan allerede lastes ned her. Se også rapporten om Telemarkslinken (nedenfor) om begrunnelsen for og potensialet til Vestlandsbanen.
 
TELEMARKSLINKEN: forbindelse mellom Vestlandsbanen og Grenland
Trasérapport på 108 sider, publisert 14.12.2014, kan lastes ned fra denne siden. Rapporten inneholder også mye informasjon om konseptutviklingen for et framtidig banenett i Sør-Norge sør for Sogn.
 
OSLO – KRISTIANSAND - STAVANGER
Se trasérapporten om Telemarkslinken (ovenfor) for strekningen fram til Risør og grunnleggende analysar av potensialet til ein ny, kystnær Sørlandsbane.
Trasérapporter for øvrige deler av dette sambandet ferdigstilles etter hvert som finansiering for dette kommer i orden.
 
 
OSLO - STOCKHOLM
Fase 1
30.04.0212 ble utredningens fase 1 levert. Den innebar vurdering aktuelle trasékorridorer, samt et detaljert forslag for en trasé fra avgrenings­punkt ved Ski via indre Østfold til grensa mot Sverige, selv om silingsprosessen skulle konklu­dere med en annen anbefaling for høyhastighetsbanen Oslo – Stockholm enn gjennom indre Østfold. Et slikt traséforslag vil uansett ha betydning for utviklingen av jernbanenettet i Norge.
 
 
Fase 2
I fase 2 tar en sikte på å fullføre undersøkelsene med de­tal­jerte traséforslag for hele strekningen Oslo – Stockholm, trafikkprognoser for gods- og person­trafikk, forslag til drifts­pro­gram, kalkyler av anleggskostnader og driftsøkonomi, samt bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhets­analyse. Arbeidet ble påbegynt høsten 2013.
 
OSLO - GØTEBORG/KØBENHAVN
Ferdigstilles når finansiering kommer i orden.
 
OSLO - SKI
Norsk Bane AS har i mange år ar­beidet med planer for Oslo – Ski, som en del av det vi har kalt Europabanen. De viktigste forskjellene mellom Europabanen og Follobanen er sammenstilt i dette notatet
 
 

[1] Deutsche Bahn International GmbH er Deutsche Bahns heleide datterselskap som tar seg av Deutsche Bahns plan- og analyseaktiviteter i utlandet.
[2] En videreføring til også å omfatte Nord-Norge ser vi som meget interessant i den videre oppfølgingnen, hvis finansiering av en slik utredning kan komme på plass. Etter våre egne innledende studier, er det mulig å oppnå en reisetid Trondheim – Tromsø på ca. 4 timer inkl. 7 stopp underveis i persontrafikken. Godstrafikken blir her også viktig.
[3] Det er f.eks. 10 ganger mer detaljert enn Jbv sin lyntogutredning, som er gjennomført på et langt grovere nivå, i målestokk 1:50.000
[4] Store deler av utredningen er også gjennomført helt ned i målestokk 1:1.000. Det gjelder de fleste tettbygde områder.