Og fortsetter:


I desember 2018 sa Greta Thunberg: «Leter du etter håp, let etter handling.»

Kommende år skal det utarbeides en ny Nasjonal Transportplan (NTP). Transportsektoren utgjør 30 prosent av Norges klimautslipp, fra luftfart, skipsfart, personbiler og trailere, alle drevet på fossil energi. For klimaets skyld må disse skyhøye CO₂-utslippene ned.
 
La oss ta frem den klimaskadelige flygingen vår. Nordmenn er verdensmestre i å fly. Innenlands flytrafikk i Norge er ti ganger høyere enn gjennomsnittet i EU: Vi flyr tre reiser pr. år mot 0,32 i EU.
 
Så er det trafikk på veiene. Personbiler får nå elektrisk fremdrift. Men det enorme antallet trailere på norske veier, hva gjør vi med dem?
 
Vi har ikke noe alternativ ennå, men vi kan ta til klimavett og velge lyntog. Med et nettverk av moderne høyhastighetstog, kan vi få en stor andel (minst 70 prosent) av flypassasjerer ut av flyene og over på tog.
 
Likeså kan vi fjerne store deler av biltrafikken og et stort antall trailere fra veiene, og flytte frakten over på godstog.
 
Store deler av transportsektoren skifter da fra fossil drift med skyhøye klimautslipp, til elektrisk drift med null utslipp ved bruk av vannkraft.
 
I 2009 fikk Norge en rapport som var utarbeidet av Deutsche Bahn International (DBI) på oppdrag fra Norsk Bane. Rapporten vakte stor oppsikt, fordi den konkluderte med at et nettverk av høyhastighetsbane i Norge vil være høyst lønnsomt.
 
Vestlandet er med i dette nettverket. DBI anbefalte en dobbeltsporet bane for 270–300 km/t fra Bergen mot Odda, med forgreining til Haugesund, Stavanger, Haukeli og Oslo.
 
Reisetiden til Stavanger ville blitt en og en halv time, og til Oslo vel to og en halv time. Dette inkludert opphold på om lag annenhver av de i alt 24 stasjonene, etter et skiftende, men regelmessig mønster, tilpasset etterspørselen.
 
På denne måten vil høyhastighetsbanen gi positive ringvirkninger og stor samfunnsnytte. Mye større enn vi kan få med fly. Lyntog styrker landets konkurransekraft!
 
Så hvorfor startet vi ikke straks? Dessverre hører det med til historien at Jernbaneverket i 2012 publiserte en rapport som satte en foreløpig stopp for høyfartstogplanene. Etaten gikk ut fra feile forutsetninger, som at togene ikke skulle frakte gods og banen bare ha tre stasjoner mellom endepunktene.
 
Økonomiprofessor Øystein Nordeng sammenliknet rapportene. Han fant at det var utredningen til DBI som svarte på Stortingets mandat om et flerbrukskonsept tilrettelagt for både gods- og persontrafikk.
 
«Jernbaneverket ser ut til å ha drevet politikk for å legge debatten om høyhastighetsbaner død,» var hans strenge kommentar.
 
Det er på tide å ta frem rapporten fra DBI som et ypperlig klimatiltak som kan redde nye NTP. Vi har kapital til en storstilt og hurtig utbygging av moderne bane.
 
Anleggskostnaden for Vestlandsbanen er kalkulert til rundt 180 milliarder kroner (prisnivå 2020), men det vil være en investering, ikke en utgift. DBI fant at billett- og fraktinntektene vil kunne dekke drift, vedlikehold og fornying av tog og baner, og finansiere den nye banen i løpet av 30 år.
 
Dermed vil Vestlandsbanen – og enkelte andre høyhastighetsbaner – også være et klimatiltak med svært positiv økonomisk effekt, og bør bygges straks.
Det internasjonale energibyrået (IEA) anbefalte i en rapport i 2019 en offensiv utbygging av jernbane fremover.
 
Så, la oss gå for en Marshallplan for lyntog i Norge, med stor gevinst for både klima og samfunn. Da kommer endelig klima som et overordnet mål i neste NTP.


Oppslaget i Bergens Tidende 26.05.2020 kan lastes ned her. Teksten er gjengitt i sin helhet ovenfor. 
 
Illustrasjon: Faksimile fra oppslaget i Bergens Tidende