Høgskolelektor Erik Rolfsen skriver den 6. september: «Hvorfor er eksport så viktig for et lite land som Norge? Svaret er at vi trenger valuta, slik at vi kan kjøpe alt vi ikke kan lage i Norge.»

Alle land trenger valuta for å kjøpe varer i utlandet, også Norge. Men svaret er likevel feil.

Norge har lenge hatt store handelsoverskudd med utlandet, siden 2012 200–300 milliarder kroner i året, og langt mer etter 2021. I tillegg har vi et oljefond på rundt 18.000 milliarder kroner, med en årlig avkastning på 300–400 milliarder kroner. Hele fondet er i utenlandsk valuta.

Norge har langt mer valuta enn landet trenger. Tiltak for raskt å etablere ny eksportindustri «for å skape arbeidsplasser», er derfor feil politikk. Spesielt gjelder dette ny industri som må subsidieres for å få overskudd.

Norges industrimotor, oljeindustrien, blir på sikt mindre. Etter en topp i 2025 (Sokkeldirektoratet), vil likevel industrien skape store inntekter i 2060, med 75 % mindre produksjon.

Antall oljerelaterte arbeidsplasser vil avta betydelig etter 2025. Disse må gradvis erstattes, men ikke med subsidiert virksomhet. Heller ikke med flere offentlige ansatte.

Flere offentlige dokument har pekt på at inntekter fra Oljefondet bør prioritere følgende tiltak:

• utbygging av infrastruktur
• kompetanse (for verdiskapende yrke)
• reduksjon av skatter og avgifter

Mye av «oljepengene» har ikke gått til slike tiltak til nå. I stedet er det bevilget store beløp, i 2024 over 400 milliarder kroner via statsbudsjettet, til det norske folk. Mye er gått til avlønning av flere offentlige ansatte. Alle disse midlene, ca. 80.000 kroner for hver nordmann, er (til slutt) brukt til å kjøpe utenlandske varer og tjenester. Utenlandsk valuta kan kun realiseres i utlandet.

Hva er så alternativet?

Det må selvsagt etableres nye arbeidsplasser i Norge, for selv om Oljefondet er stort, er det ikke utømmelig. De største eksportnæringene etter olje og gass, fisk og metall, vil aldri kunne erstatte inntektene fra oljevirksomheten. Aller minst ny «grønn» industri.

Det viktigste tiltaket er bygging av ny infrastruktur. Tilfeldigvis har det et selskap i Ålesund nøkkelen til dette: Norsk Bane.

Norsk Bane leverte i 2012 et forslag til etablering av et nett med høyhastighetsbaner i Norge. Det ble da lagt i en skuff av daværende samferdselsminister fra Senterpartiet. Senere i år vil Norsk Bane legge fram et nytt, oppdatert forslag, forhåpentlig med en bedre skjebne.

Et nett av høyhastighetstog vil knytte hele Sør-Norge, på sikt også Nord-Norge, tett sammen. Reisetiden blir 2-2,5 timer mellom Oslo og de største byene, og betydelig mindre fra mellomliggende stasjoner.

Dette er det beste tiltaket for distriktsutbygging som kan gjennomføres i Norge. Hele landet kan tas i bruk, og det er ikke lenger noen forutsetning at gründere, og andre, trenger å bo i en større by.

På sikt kan Norge bli et land med en balansert utenriksøkonomi og en mer spredt bosetting. Til gode for alle.

-------------------

Les innlegget i Sunnmørsposten her.

Bildet viser et japansk høyhastighetstog i 500-serien i Okayama stasjon.