AKTUELT

Både Lyntogforum og Norsk Bane deltok med høringsinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteens høring om statsbudsjettet, med frist 30.10.2025. Også høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) legger vekt på behovet for en ny og mer offensiv jernbanepolitikk i Norge - med mye større ambisjoner enn bare bedre vedlikehold.

Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa sin høringsuttalelse om «Forslag til tiltaksplaner for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder» viser til at høyhastighetsbanen Oslo – Trondheim/Ålesund er planlagt i tunnel under tidligere viktige reintrekk. Det vil gi langt bedre forhold for villreinen enn dagens bane i dagen gjennom disse reintrekkene, naturreservat og landskapsvernområder. Slike gunstige løsninger for reinen vil være viktig også i andre områder.

15. november hadde vi gleden av å presentere de første rapportene fra det spanske selskapet Sener sin utredning om høyhastighetsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, kalt Vestlandsbanen. I debatten om høyhastighetsbaner i Norge har man savnet et nytt og oppdatert grunnlag, siden tidligere, omfattende utredninger nå ligger 12 år tilbake i tid. Seners utredning vil derfor være interessant også for andre aktuelle høyhastighetsbaner i Norge og til våre naboland.

Jostein Soland er død, 80 år gamal. Ein samfunnsbyggjar av dimensjonar har gått bort. Ein som ville få ting til å skje og visste korleis det skulle gjerast.

Støre syntes det var fint å kjøre lyntog i Kina, med litt over fire timer for ei strekning nesten like lang som Oslo–Tromsø. Men han så ikke for seg å knytte Norge bedre sammen med høyhastighetsbaner. Her går nesten alle jernbanemidlene til det sentrale Østlandet. Markedet, mulighetene og behovene for raske, moderne tog i resten av landet har man tydeligvis vanskelig for å se. Slik innleder lederne og sekretær i Lyntogforum Vestlandsbanen kronikken sin i Stavanger Aftenblad 26.11.2024.

Det spanske selskapet Sener er nå i innspurten av en ny høyhastighets-utredning. I første omgang undersøker Sener Vestlandsbanen over Haukeli, men resultatene herfra vil ha stor betydning også for andre strekninger og for utviklingen av norsk jernbane generelt. Norsk Bane, er oppdragsgiver for utredningen.

Et nett av høyhastighetstog vil knytte hele Sør-Norge, på sikt også Nord-Norge, tett sammen, skriver Ivar Sætre i et innlegg i Sunnmørsposten i dag.

På oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune har Norsk Bane AS gått gjennom Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning om Nord-Norgebanen, som ble lagt fram 27.9.2023.

I eit innlegg i Stavanger Aftenblad går Jostein Soland, styreleiar i Norsk Bane AS, gjennom høgfartsutgreiingane til Jernbaneverket og Deutsche Bahn International, og spør korleis to ulike fagmiljø kunne kome til heilt ulike konklusjonar.

I eit stort oppslag i Stavanger Aftenblad fortel den nyvalde styreleiaren i Norsk Bane AS, Jostein Soland, om motivasjonen hans for å arbeide for realisering av Vestlandsbanen over Haukeli.

I ein kronikk i Stavanger Aftenblad ser sivilingeniør Ivar Sætre på samanhengen mellom infrastruktur og verdiskaping og omstilling i næringslivet.

Man vil gjerne ønske og tro at en offentlig etat som Jernbaneverket (Jbv) leverer en lyntogutredning og gir uttalelser som er noenlunde etterrettelige. Dessverre er det ikke slik. I debatten etter Sven Egil Omdals meget treffende Fripenn-innlegg «Overkjørt av et langsomt tog» har kommunikasjonssjef Thor Erik Skarpen i Jernbaneverket nå hatt to innlegg. Begge er ren desinformasjon. Jernbaneverket foretrekker tydeligvis å bruke makta i stedet for fakta, skriver Thor W Bjørlo i Norsk Bane i en kronikk i Stavanger Aftenblad i dag.

De fem lyntogfora i Norge har i dag sendt et høringsinnspill til transportetatenes forslag til ny Nasjonal Transportplan (NTP) 2025 - 2036.

Ei samrøystes generalforsamling valde i går Jostein Soland til ny styreleiar i Norsk Bane AS. Han tek over etter Kjell Stundal som går av etter 25 års innsats.

"En uavhengig gransking av Follobanen er bra. Men det blir likevel etterpåklokskap. Derfor er det nå ekstra viktig å granske arbeidet med dobbeltsporet i Moss. Der er en enda større skandale i emning." Det skriver Thor Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane AS, og Jørg Westermann, daglig leder i Norsk Bane AS, i en kronikk i Aftenposten i dag.

Ifølgje NTB ønskjer Senterpartiet sitt landsstyre å leggje ned Jernbanedirektoratet. Det er eit riktig og nødvendig steg i rett retning. Og fleire bør følgje.

I eit innlegg i Dagsavisen i dag tar Jernbanegruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon til orde for eit nasjonalt nett av høgfartsbaner. Gruppa sluttar seg slik til utspelet frå leiarane i fem lyntogforum i førre veke, jamfør oppslaget vårt av 15.9.22.

Bergensavisen har i dag publisert eit innlegg frå Susanne Urban om vinstane som høgfartstog vil kunne gje for klima energibruk og miljø.

I et stort oppslag i Dagsavisen i dag tar lederne for fem lyntogforum til orde for midler i statsbudsjettet til en grundig utredning av et nett av høyhastighetsbaner i Norge.

"Vil arkitekter og planleggere være en drivkraft for klima og miljø?" spør Susanne Urban i et innlegg i Arkitektnytt i dag. Hun problematiserer satsinga på elektriske personbiler, fly og trailere når vi må kutte både klimagassutslipp og energiforbruk, og nevner sterke argument for investeringer i et moderne jernbanenett.

«InterCity-planene er i ferd med å stoppe opp. Kostnadene har eksplodert, myndighetene signaliserer stopp for dobbeltspor på Dovrebanen nord for Hamar og reduserer målet om fire avganger i timen til Lillehammer til to i grunnrute Oslo – Hamar. Planene har nok ikke vært gode nok, men også for kort tenkt. Tenker vi videre mot Trøndelag og Møre og Romsdal, er der et stort marked som også vi i Mjøsregionen og Gudbrandsdalen vil ha store fordeler av å koble oss sammen med.»

I ein kronikk i Dagsavisen peikar Per Kvernmark på ein del absurditetar som jernbanepolitikken i Noreg ber preg av: "Det vert ikkje investert der potensialet er: I utviklinga av eit nasjonalt høgfartsnett for flymarknaden, langdistanse biltrafikk og godstog som møter veggen på bratte, svingete enkeltspor."

I ein leiarartikkel 30.4.22 kom Aftenposten med støtte til raske tog mellom Oslo og Stockholm, men oversåg det store trafikkpotensialet til moderne baner på innanlandske samband. Leiarane i dei fem lyntogfora var raskt ute med å påpeike dette, og fekk i dag publisert ein kommentar i Aftenposten.

Norsk Bane AS har i det siste sendt fleire notat til Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget og til Samferdsledepartementet. I desse notata forklarer vi kvifor det hastar å nytte stillstanden i byggjearbeidet i det kritiske kvikkleireområdet i Moss til å greie ut alternative traséar. Det har Bane NOR faktisk aldri gjort. Norsk Bane AS har derimot gjennomført omfattande granskingar. Vi kan dokumentere at ein alternativ trasé vil kunne spare tosifra milliardsummar og opne for raskare realisering enn om ein skulle følgje planen til Bane NOR.

«Hva ønsker vi oss av Nord-Norgebanen? Og hva skal til?» var tema for Jørg Westermann sin presentasjon på eit ope møte i Tromsø 25. april i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon. Om lag 40 frammøtte lytta interessert til både presentasjonen frå Norsk Bane AS og til innlegget frå fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune og leder av Arktisk jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen.

Besteforeldrenes klimaaksjon har laga eit oppslag om kor viktig det er å ta i bruk energieffektive transportformer som moderne jernbane. Det er ikkje tilstrekkeleg å erstatte bensin- og dieseldrivne bilar og fly med elektriske variantar. Til det har vi rett og slett ikkje nok fornybar energi.

I ein kronikk i Nationen 19.2.22 rettar Besteforeldrenes klimaaksjon ein takk til leiaren i Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget, Erling Sande, for å ha teke opp det paradoksale og uforståelege i å byggje firefelts motorvegar for hundrevis av milliardar.

På dagen 10 år etter publiseringa av Jernbaneverket si høgfartsutgreiing kjem ein lengre og tankevekkjande artikkel på trykk i Agenda Magasin, skriven av Ingeborg Eliassen.

Bane NOR har fått nye økonomiske rammer og skal frå 1.1.2022 sjølv bere risikoen for eventuelle kostnadssprekkar i baneprosjekta sine. Det reiser ei rekkje spørsmål, til dømes om konsekvensane for natur, miljø og kulturarv eller det framtidige togtilbodet, når eit prosjekt viser seg å bli dyrare enn kalkulert og Bane NOR skal byrje å «spare». Men dei nye økonomiske rammene vil òg kunne ha positive konsekvensar.

Det er uhyre viktig at myndighetene ikke overlater til tilfeldighetene hvordan den nye KVU-en for Nord-Norgebanen utformes. Derfor anbefaler vi ordfører Gunnar Wilhelmsen å kreve at den tar utgangspunkt i konseptet «høyhastighetsbane i et flerbrukskonsept», alliert med landets lyntogfora, skriver Synnøve des Bouvrie på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon, lokallag Arktis, Tromsø og omegn, i et brev til Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen. Brevet er publisert på "Nordnorsk debatt".

Det er på høy tid at Norge kommer på banen - høyhastighetsbanen. Det skriver de de fem lederne i Lyntogfora, Beate Marie Dahl Eide, Eirik Faret Sakariassen, Thor Håkon Bakke, Tore Johan Øvstebø og Jon Halvor Midtmageli, og sekretær Thor W. Bjørlo, i en kronikk i Dagsavisen.

I ein kronikk i Fredrikstad Blad kjem Jørg Westermann, dagleg leiar i Norsk Bane AS, med fleire framlegg til presserande oppgåver for statsråd Jon-Ivar Nygård.

I eit brev til statsråd Nygård oppmodar Besteforeldrenes Klimaaksjon, lokallag Arktis - Tromsø og omegn, den nye regjeringa til grunnleggjande endringar i konseptvalutgreiinga for Nord-Norgebanen. Eit sentralt poeng er at Nord-Norgebanen bør bli ein del av eit nasjonalt og skandinavisk høgfarts-banenett.

SV leverte veldig klare og godt begrunnede forslag om høyhastighetsbaner til behandlingen av statsbudsjettet for 2021 og til Nasjonal transportplan (NTP) 2022 – 2033. Rødt og MDG, som ikke hadde representanter i Transport- og kommunikasjonskomiteen i forrige periode, støttet også forslaget fra SV under avstemningen i Stortinget om NTP 2022 – 2033. Alle disse tre partiene har dessuten klare formuleringer om høyhastighetsbaner i sine partiprogram for 2022 – 2025. Det er derfor store muligheter for viktige positive vedtak om høyhastighetsbaner i forhandlingene om statsbudsjettet for 2022.

Une Bastholm i MDG fikk under utspørring i NRK 23.08.21 spørsmål om hvorfor MDG gikk inn for Nord-Norgebanen og høyhastighetsbaner når det ifølge utredninger på statlig hold vil ta flere tiår før klimagassutslipp under bygging er kompensert av utslippsreduksjoner i driftsfasen. Hva svarte Bastholm, og hva kunne hun ellers ha sagt?

"Selv om alle biler hadde vært elektriske, er jernbanen likevel langt mer klimavennlig." Slik opnar ein kronikk av konsernsjefen i Bane NOR, Gorm Frimandslund, om jernbanen sine systemfordelar i høve til andre transportalternativ.

På ei eiga nettsida kjem Natur og Ungdom med sterk kritikk av ny Nasjonal Transportplan. Dei skriv at planen sender oss i feil retning, og at vi må byggje eit nett av høgfartsbaner over heile Noreg.

Seks ordførarar frå Senterpartiet skriv i ein kronikk i Nationen om korleis eit nasjonalt nett av høgfartsbaner vil motverke sentraliseringa og samstundes vil gje store positive vinstar for klima, miljø og økonomi. Dei skriv:

«I Klassekampen 10.5.21 gjekk Ragnar Nordgreen til åtak på kronikken til Eirik Sakariassen 20.4. om høgfartsbaner i Noreg. Men innlegget er bygd på sviktande grunnlag: Nordgreen framstiller det som om Deutsche Bahn International (DBI) i 2013 tok avstand frå utgreiingane dei hadde levert til Norsk Bane AS i åra før. Det er feil.» Det skriv kommunikasjonssjef Thor W. Bjørlo i eit tilsvar, og held fram:

I en kronikk i Avisa Nordland og i Nordlys skriver Thor W. Bjørlo: "Det er ingen grunn til å «stå med lua i handa» når det gjelder Nord-Norgebanen. Selv den omdiskuterte utredningen fra Jernbanedirektoratet viser flere ganger så høy klimaeffekt som for InterCity på Østlandet og omtrent samme samfunnsøkonomiske nytte. Og effektene av Nord-Norgebanen vil kunne mangedobles ved andre premisser for planarbeidet."

Dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, skriv i ein kronikk i avisa Fremover og på Nordnorsk debatt: I det siste har det kome opp nokre framlegg om å byggje Nord-Norgebanen på påler. Slik vi ser det, vil dette ikkje vere noka generell løysing. Mest tenleg synest ein kombinasjon av tunnelar, bruer og bakkenære strekningar. Somme stader kan det likevel vere mest gunstig med ei bru, sjølv om det teknisk skulle vere mogeleg å byggje banen på bakken.

"Eit av SVs store prosjekt for tiåra som ligg føre oss, er å sikra eit rettferdig grønt skifte gjennom at staten brukar alle sine musklar for å rusta Noreg for ei framtid med mindre ulikskap og kutt i utslepp. Me skal kutta, byggja og dela – kutta utsleppa, byggja landet, dela goda. I mine auge svarar lyntog godt på alle tre punkta." Dette skriv Eirik Faret Sakariassen i en kronikk i Klassekampen 20.04.2021. Han er leiar av Lyntogforum i Rogaland og for tida møtande vararepresentant på Stortinget.

I et høringsinnspill til Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan 2022-2033 skriver lederne i de fem Lyntogfora at den manglende satsingen på moderne, høyhastighets jernbaner i forslaget i ny NTP kan få store negative konsekvenser for norsk nærings- og samfunnsliv.

På ei ny side om moderne baner i Nord-Noreg har vi samla ein del tips om korleis slike investeringar vil kunne bli svært lønsame og gje store vinstar for mellom anna klima, ressursbruk og økonomi. Kor store desse vinstane vil kunne bli, vil likevel vere avhengig av kvar og korleis ein vil byggje banene.

Jernbane er elektrisk, har ikke utslipp fra vei- og dekkslitasje, bruker mindre areal enn veier. Tog har mye høyere kapasitet, lavere ulykkesrisiko, gir mindre støy og er det klart mest energieffektive transportmiddelet. Men for best mulig nytte, klimagevinst og driftsøkonomi, må jernbanen også være konkurransedyktig nok til å bli det foretrukne valget framfor fly og vei. Derfor bør norsk jernbane nå bygges som høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk, skriver lederne i lyntogfora i en kronikk i Nationen 11.03.2021.

I et oppslag i Dagsavisen i dag forklarer sekretær for Norges fem lyntogforum, Thor W. Bjørlo, de store gevinstene som ligger i en integrasjon av InterCity-strekningene på Østlandet i et nasjonalt høyhastighetsnett.

I en kronikk i Klassekampen 24.02.21 stiller Thor W. Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane AS, spørsmålet om hele landet skal lukte asfalt, eller om det ikke er på tide å satse på konkurransekraftige høyhastighetsbaner som hovedtransportårer mellom landsdelene.

Ein ny rapport frå Norges Geotekniske Institutt dokumenterer at grunntilhøva nær hamna i Moss er meir kritiske enn Bane Nor har gått ut frå tidlegare. Arbeidet med ny jernbane er no mellombels stogga. Norsk Bane AS har i dag sendt brev til statsråd Hareide med tilbod om hjelp til å finne alternativ.

Per i dag er status at partiene KrF, V, MDG, SV og Rødt har høyhastighetsbaner/lyntog inne i sine program. Men flere kan følge på, da prosessene vil foregå helt fram til landsmøtevedtakene i vår.

I dag er tredje og siste dag i rettssaken i Moss tingrett. "Bedre Byutvikling Moss" har reist søksmål mot fylkesmannen i Vestfold si godkjenning av Moss kommune sitt reguleringsvedtak for ny jernbanetrasé gjennom byen. Dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, har vore eitt av dei tre vitna som var i retten i går. Men same kva retten vil konkludere med, er det statsråd Knut Arild Hareide som no må handle. Det skriver Jørg Westermann i ein kommentar.

I ein ny rapport ser Norsk Bane AS på korleis Follobanen vil kunne inngå i høgfartsbaner mot Göteborg og Stockholm. Tilsvarande gjeld for strekninga Oslo-Lillestrøm som del av høgfartsbaner via Bjørkelangen eller Kongsvinger. Hovudkonklusjonen er at det hastar å komplettere Follobanen.

Måndag, 26.10.20, opna Spania den 111 km lange høgfartsbanen mellom Zamora og Pedralba de la Pradería, som inngår i høgfartsbanen mellom Madrid og Galicia (mellom anna til Santiago de Compostela). Banen blei bygd for 89 mill. kr per kilometer, inkludert meirverdiavgift. Det er ein tiandel eller mindre av kostnadene som Bane Nor opererer med, til dømes for nye spor i Østfold.

I en felles høringsutalelse begrunner de fem lyntogfora hvorfor de er grunnleggende uenige i Jernbanedirektoratets og Bane Nors forståelse av jernbanens oppgaver og potensial. Høringsuttalelsen utdyper kronikken i Nationen i forgårs.

I en kronikk i Nationen skriver lederne for fem lyntogforum om behovet for en nasjonal satsing på jernbanen.

I ein kronikk, publisert 19.6.2020 i Dag og Tid, går Jørg Westermann gjennom fleire viktige grunnar til den urovekkjande sløsinga ved planlegging og bygging av jernbaner i Noreg. Fleire av døma er frå Østfoldbanen.

Det vil være en investering, ikke en utgift, skriver Bjørghild des Bouvrie, medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, i Bergens Tidende 26.05.2020.

SV går i sitt forslag til «Grønn ny deal» inn for en rask utbygging av høyhastighetstog i Norge. Vi må få helt andre måter å reise på, sier Arne Nævra, medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for SV, og nestleder i programkomiteen i partiet til Dagsavisen 18.05.2020.

I ei felles høyringsfråsegn til Klimakur 2030 stiller dei fem lyntogfora i Rogaland, Vestland, Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Gudbrandsdalen/Mjøsa seg kritiske til delar av rapporten. Dei skriv at slik Klimakur 2030 er bygd opp, er den med på å sementere samferdslemønsteret i dag. Ein har drøfta ei rekkje tekniske løysingar til elektrifisering av ulike køyretøygrupper, men få tiltak som vil kunne redusere transportbehova eller bruken av transportformer med høge klimagassutslepp og andre alvorlige påkjenningar for natur og miljø. Jernbane er knapt nok nemnt i rapporten.

Et av tre forhold pålagt Air France i bytte for en coronavirus hjelpepakke på 7 mrd. EUR er å slutte å konkurrere med TGV-tjenester der jernbanen tilbyr et levedyktig alternativ, melder railjournal.com 01.05.2020. Forbudet mot kortdistanse innenlands flyreise vil gjelde for ruter der togene tilbyr en reisetid på 2t 30min eller mindre. Dette betyr at Air France ikke lenger vil kunne selge billetter til innenlandsreiser på flyreiser mellom Paris og Bordeaux, Lyon, Nantes eller Rennes. Kun passasjerer som bruker disse flyvningene til å koble til flyvninger til andre destinasjoner, vil få lov til å reise med fly.

Vi ønsker realisering av Vestlandsbanen i løpet av 10–15 år. Muligheten er der. Vestlandsbanen blir totalt på 60 mil. Det foreligger detaljerte planer fra Norsk Banes utredning fra Deutsche Bahn International. Og det haster – både for klimaet og de andre positive virkningene med banen.

I ein kronikk i avisa Nordlys og "Nordnorsk Debatt" ser dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, på potensialet til Nord-Norgebanen som del av eit nasjonalt og nordisk høgfarts-banenett. Konklusjonen er minst 20 gongar større persontogtrafikk enn Jernbanedirektoratet kom til i utgreiinga si, og store vinstar for godstrafikken.

Fleire av dei raudgrøne partia har i det siste gjort positive årsmøtevedtak om Vestlandsbanen over Haukeli og høgfartsbaner generelt. Til no gjeld det for Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet.

I ein kronikk i avisa "iTrømsø" imøtegår dagleg leiar ein del påstandar som har kome fram i samband med Norsk Bane AS sin søknad om tilskot til ei ny og grundig utgreiing om Nord-Norgebanen.

At Norge prioriterer «monstervei» og rullebaner som kan føre til økt flytrafikk fremfor et bedre togtilbud, er helt bak mål, skriver samferdselsgruppen i Natur og Ungdom i et innlegg i Aftenposten 30.10.2019

I Nationen 03.10.2019 kommenterer Vidar Solvi, kommunestyrerepresentant for Ap i Odda, hvordan sentraliseringsbølgen både tapper distriktene og fører til et usunt prispress i Oslo-området. Tiltakene som foreslås, viser at det ikke er vilje til å ta de strukturelle grepene som er nødvendig, skriver han og peker på lyntog som et slikt viktig tiltak.

Mens resten av Europa får høyhastighetsnett, risikerer vi å stå igjen på perrongen uten forbindelse. Det ser ut som at man faktisk mener at Norge, med flest flyreiser per innbygger i verden, skal kunne greie seg uten etablering av høyhastighetsbaner de neste 100 år. Dette er stikk i strid med befolkningens ønsker ifølge ferske opinionsundersøkelser, skriver samfunnsplanlegger Alf Johansen i en kronikk i Klassekampen 27.09.2019.

Med Haukelibanen vil togturen fra øst til vest ta 2,5 timer og utkonkurrere flytrafikken, skriver lokfører Ole Christian Skjold i et innlegg i BT 26.09.2019.

Det nederlandske flyselskapet KLM melder at skal bytte ut en av de fem daglige flygingene mellom Brussel og Amsterdam med et høyhastighetstog.

Onsdag 22.5.19 hadde mange funnet vegen til et togseminar i Moss, i regi av Bedre Byutvikling Moss. Norsk Bane AS var invitert til å holde hovedinnlegget.

«Problemstillingen er så enkel at en 5-åring kan forstå det, sa Greta Thunberg på Skavlan 19.01. Titusenvis av skolestreikene norske barn og ungdommer er et levende bevis på hennes påstand. Budskapet er klart: «Inn med bærekraft. Alt fossilt skal ut, raskt!» Vi trenger en plan for raskt å bygge ut et jernbanenett for høyhastighetstog i Norge,» skriver Bjørghild des Bouvrie, medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, i BT 23.04.2019.

I januar kunngjorde Bane Nor at Follobanen ikkje vil bli opna før i desember 2022. Det gjev eit godt grunnlag for å rette opp nokre av dei alvorlege funksjonsmanglane til prosjektet.

«Bør vi bygge lyntog nå med en gang?» er et av de sentrale spørsmålene som stilles under sekvensen «En grønn industrinasjon?» på Manifestkonferansen på Sentrum Scene i Oslo, 05.03.19 kl. 10 – 16.

I forbindelse med det åpne møtet i Litteraturhuset i Bergen 22.01.2019 lagde initiativtakerne også en enkel og informativ brosjyre på fire sider, i samarbeid med Norsk Bane. Brosjyren er fritt tilgjengelig for alle og kan gjerne brukes i forbindelse med møter, stands eller lignende.

Regjeringsplattformen mellom H, Frp, V og Krf inneholder gledelig nytt om lyntog. Under Samferdsel, avsnitt om jernbane, bymiljø og kollektivtransport, side 97, tredje kulepunkt i Granavolden-plattformen av 17.01.2019, sies det klart: "· Igangsette strekningsvise høyhastighetsutredninger for jernbane i tråd med NTP."

Kina bygget 4.683 kilometer jernbane i fjor. Av dette ble 4.100 kilometer bygget for høyhastighetstog. Det skriver det statlige jernbaneselskapet China Railway i en melding.

På førespurnad frå Grunneierlaget Østre linje i Ski og Ås har Norsk Bane AS utarbeidd eit kort notat om mogelege alternativ for tilknytinga av Østre linje til Ski stasjon. Med notatet følgde òg eit kart som viser delar av ei av dei mogelege løysingane.

Tirsdag 22.01.19 kl. 18.00 - 20.30 ÅPENT MØTE LITTERATURHUSET I BERGEN - AUDITORIET – fri entré Innledning v/ Thor Westergaard Bjørlo, sekretær Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli og kommunikasjonssjef Norsk Bane. Panelsamtale etter foredraget.

Diskusjonen om jernbaneløsninga for Tønsberg har til nå lignet et valg mellom pest og kolera. I dagens oppslag i Tønsberg Blad presenteres et forslag fra Norsk Bane AS som sannsynligvis vil kunne realiseres til akseptable kostnader og uten alvorlige konflikter med natur, miljø eller bebyggelse, og som vil kombinere en meget god stasjonsplassering med attraktive reisetider og gode driftsvilkår for godstog. Tønsberg Venstre vil i neste uke fremme en interpellasjon om at Tønsberg kommune bør finansiere de undersøkelsene som Norsk Bane AS har tilbudt seg å bidra til.

«Å motvirke klimaendringer er ofte en komplisert affære, men noen beslutninger er enkle. Som å ikke bygge en tredje rullebane på Gardermoen.» «…tre av ti reisende, både i rushen og ellers, flyr på bare fem ruter. Hvert år flyr 8,5 millioner passasjerer fra og til Trondheim, Bergen, Stavanger, København og Stockholm. Jeg synes også at det er viktig med gode forbindelser til disse byene, men i luftlinje er det under 500 kilometer til hver av dem. Nordmenn flyr allerede nå mest innenlands av alle europeere – fire ganger så ofte som svenskene, nummer to på lista. Innenlandsreising må da kunne gjøres annerledes?» «Det er uforståelig at vi i et av verdens rikeste land ikke får til å lage bare én lyntoglinje mellom to storbyer, men setter inn alt på forurensende fly», skriver forsker Franz-Jan Parmentier ved UiO i Klassekampen 19.102018.

Lyntogforum Møre og Romsdal og Lyntogforum Vestlandsbanen har begge levert likelydende høringsuttalelser til Jernbanedirektoratets forslag til handlingsprogram for jernbanen. I høringsuttalelsen er det bl.a. bedt om en snarlig oppfølging av det klare, enstemmige vedtaket i Nasjonal Transportplan om at «alle nye jernbanestrekninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høyhastighetsnett» og «For å unngå feilinvesteringer i det vi bygger må alle strekningsvise utredninger gjøres nå.»

VI TRENGER EN FRAMSKYNDET OG MODERNE JERNBANESATSING MED HØGHASTIGHETSBANER, skriver Besteforeldrenes klimaaksjon i et brev til Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité, Energi- og miljøkomitéen og Bane NOR. Folk i Norge fortjener et bedre jernbanetilbud, mener Besteforeldrenes klimaaksjon, som reagerer på meldinga fra Bane NOR om at en rekke InterCity-prosjekter vil bli utsatt enda en gang. Samtidig er tida overmoden for moderne høghastighetsbaner for gods og passasjerer mellom de store byene, og mellom Norge og utlandet. Dette må komme i stedet for – og ikke i tillegg til – motorveiutbygging og flyplassutvidelser, skriver vi i et brev til de folkevalgte.

En skandinavisk ekspressjernbane mellom de tre hovedstedene vil bli et stort løft for klima og miljø. Togreiser på to-tre timer vil utkonkurrere flyet på slike korte strekninger, selv med flere stopp underveis. Hele 40 prosent av flytrafikken på Gardermoen går til og fra byer 25–55 mil unna, og et fullt utbygget ekspressnett vil kunne ta alle disse reisene. Finansmiljøer fra hele verden er interessert i lønnsomme og trygge prosjekter, i et kjøpekraftig Norden, skriver Alf S. Johansen generalsekretær i Innovation Circle Network og prosjektkoordinator for EU-prosjektet TENTacle.

I nasjonal transportplan 2018-2029 ble det enstemmig vedtatt at «fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høyhastighetsnett» og «for å unngå feilinvesteringer i det vi bygger må alle strekningsvise utredninger gjøres nå». Flere partier har også med lyntog i sine program, også partiene V og Krf, som nå er «på vippen» i Stortinget. Med aktiv oppfølging, kan altså kommende stortingsperiode gi viktige gjennomslag for lyntog i Norge. SV v/Arne Nævra markerer allerede saken sterkt med flere merknader og forslag om lyntog i budsjettinnstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen. Venstre v/Jon Gunnes følger også opp med en merknad om lyntog. (MDG, Rødt og Krf, som også har med lyntog i programmene sine, er ikke med i komiteen denne perioden).

Jernbanetraséen i Moss er blitt ekstremt kostbar, med 9,25 mrd. for 10,2 km bane, og ved svært store inngrep hvor 220 boenheter må innløses. Sving med hastighetsbegrensning på 80 km/t og en begrenset kapasitet for godstrafikk er også lite gunstig med tanke på Østfoldbanen som porten til Europa for person- og godstrafikk på bane. Dette samsvarer også dårlig med vedtaket i Nasjonal transportplan 2018 – 2029 om at «fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høyhastighetsnett». Spørsmålet er derfor om det kan finnes alternativ til lavere kostnad, med langt færre inngrep og som samtidig kan inngå i en fremtidsrettet plan for konkurransedyktig kvalitet, kapasitet og hastighet for gods- og persontrafikk på Østfoldbanen og videre til Sverige og Europa. Vi mener nå å kunne svare ja på dette spørsmålet.

Norsk Bane AS har gjennom flere år arbeidet med en jernbaneutredning Oslo - Stockholm. Vi utvikler konsepter og planforslag med meget høy detaljering etter en inngående vurdering av alle tenkelige løsninger. Utredningen gjennomføres i flere faser og i nær dialog med berørte kommuner og fylker. Mange steder innarbeider en nå våre planforslag i kommunale arealplaner. Foreslått trasé vil tillate Oslo - Stockholm på 2:40 timer inkludert stopp på 8 av i alt ca. 18 stasjoner, og vil tjene både langdistanse-, regional- og godstrafikken. Våre rapporter gjør i detalj rede for hvorfor vi anbefaler eller fraråder forskjellige traséalternativ, hvorfor det som oftest ikke er mulig eller tilrådelig å bygge om eksisterende spor til kapasitetssterke baner for attraktive reise- og frakttider, og hva som kreves for lønnsommer investeringer med lang levetid. Mens grovere analyser har en tendens til å overvurdere tilbudsforbedringene og undervurdere investeringsbehovet, er vi med vårt materiale og den forankringen vår utredning har lokalt, i ferd med å levere et uunværlig grunnlag for politiske beslutninger.

Det var full sal med 60 – 70 deltakarar og stort engasjement under ope møte i regi av Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli måndag 13.06.2017, kl. 11:30 – 12:30 på Kløver Hotell, Sauda.

Norsk Bane AS holdt ordinær generalforsamling på Kløver hotel i Sauda, 13.06.2017, kl. 13:30 – 16:00. I forkant av generalforsamlingen, hadde Lyntogforum Vestlandsbane over Haukeli et godt besøkt åpent møte same sted, jfr. eget oppslag.

Ope møte om: Vestlandsbanen over Haukeli – eit nasjonalt og regional nøkkelprosjekt

«Nye linjer må både få dobbeltspor med høy kapasitet og dimensjoneres for høy fart», skriver Hallgeir Langeland og Solfrid Lerbrekk i en kronikk i Stavanger Aftenblad 30.05.2017. «En slik strategi vil øke nytten og inntektene betraktelig. Det vil skape en revolusjon for pendlerne. Samtidig oppnår vi så raske reisetider at folk kan bo eller arbeide utenfor sentraene. Press- og miljøproblemer reduseres. Så å si alle vil ta toget dersom det kan tilby den samme reisetida fra sentrum til sentrum som flyet. Det viser erfaringer fra andre land.»

«Kvar dag lettar meir enn 500 innanriksfly frå norske flyplassar, med over 40.000 passasjerar. Om halvparten av desse vil velje tog framfor fly, vil ein kunne køyre 200 fjerntog per dag. (…) Det er små avstandar mellom fleire av flysambanda i Noreg. Det opnar for Y-forma banenettverk med særs store potensial. (…) Minst like store er potensiala i person- og lastebiltrafikken. (…) Denne kombinasjonen av stor etterspurnad og høg fart opnar for gode økonomiske resultat. For tid er pengar, òg for jernbanen.»

Spørsmålet om tredje rullebane på Gardermoen er omgått i regjeringens forslag til NTP. For å bli gjennomført utenom behandling i NTP?

En konkurransedyktig høyhastighets jernbane har et stort potensiale for person- og godstrafikk på lange og regionale strekninger. Men jernbanen i Norge har alt for lenge vært preget av en bit-for-bit-planlegging, som har ført til mange sterkt begrensende flaskehalser. Risikoen for mange kommende flaskehalser og feilinvesteringer er dessverre også stor. Det kan undergrave markedspotensialet, samfunnseffektene, lønnsomheten og avkastningen for investeringene i jernbanen. To setninger i kapittel 3.4.3. i regjeringens forslag til NTP kan derfor bli svært viktig. Her bes det om et «strategidokument for den videre utviklingen av jernbanen i Norge hvor alle nye jernbanestrekninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høyhastighetsnett mot Bergen, Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa. For å unngå feilinvesteringer i det vi bygger må alle strekningsvise utredninger gjøres nå.»

I flg. regjeringens pressemeldinger om NTP er det til vei totalt avsatt 659 mrd og til jernbane totalt 319 mrd. Dvs. at vei får over dobbelt så mye som jernbane.

Moderne og konkurransedyktige høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept vil elektrifisere store deler av dagen fly-, bil- og godstrafikk. Utredning viser at høyhastighetsbaner Oslo – Trondheim, Ålesund og Oslo – Bergen, Haugesund, Stavanger alene ville redusere klimagassutslippene med nesten 1,5 mill. tonn CO2 per år. Et nasjonalt nett, og videre til Sverige, vil trolig gi minst den doble effekten. I tillegg vil lyntog kutte avstandsulemper, styrke bosetting, binde Norge tettere sammen, styrke konkurranseevnen og nærings- og samfunnsutvikling. Det er på tide å komme i gang, skriver Thor W. Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane, i kronikken i Klassekampen 16.03.2017

Åpent møte 21.02. kl. 19 - 21 Liberal Café på Tou Scene, Kvitsøygt. 25, Stavanger Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Vi har laget en oversikt over partienes programforslag ang. høyhastighetsbaner/lyntog. Fem partier (KrF, V, SV, MDG g Rødt) har med viktige formuleringer om hh-baner. Tre partier (H, Frp og Sp) har ikke med hh-baner. Ap legger frem sitt programforslag 7. – 8. februar, og vi venter nå spent på det!

Teknisk Ukeblad har i utgåva si den 24.01.17 publisert ein kronikk av Thor W. Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane AS. Der gjer han mellom anna greie for ein del særtrekk i norsk samferdsle som vil gjere investeringar i eit nasjonalt høgfarts-banenett spesielt interessante.

Er bare begynnelsen. Det er knappest mulig å forstå omfanget av infrastruktur-utbyggingen i Kina de siste årene. Veier, jernbane, undergrunnsbaner og bygninger er kommet på plass i rekordtempo, skriver DN 02.01.2016

Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli inviterer til åpent møte med mange spennende foredragsholdere i Litteraturhuset i Bergen 13. oktober kl. 18 - 21. Seminaret er gratis. Velkommen til et interessant møte om et viktig tema!

Lyntogforum Møre og Romsdal inviterer til åpent møte 12. oktober kl. 15 – 18 i bystyresalen, Ålesund rådhus, med mange spennende foredragsholdere. Seminaret er gratis, men av hensyn til servering ønsker arrangørene en oversikt over antall deltakere og oppfordrer derfor til påmelding via linken i programmet. Velkommen til et interessant møte om et viktig tema!