Illustrasjon til: Besteforeldrenes klimaaksjon ber Stortinget om hh-baner
Publisert:
3.3.2018

Besteforeldrenes klimaaksjon ber Stortinget om hh-baner

VI TRENGER EN FRAMSKYNDET OG MODERNE JERNBANESATSING MED HØGHASTIGHETSBANER, skriver Besteforeldrenes klimaaksjon i et brev til Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité, Energi- og miljøkomitéen og Bane NOR. Folk i Norge fortjener et bedre jernbanetilbud, mener Besteforeldrenes klimaaksjon, som reagerer på meldinga fra Bane NOR om at en rekke InterCity-prosjekter vil bli utsatt enda en gang. Samtidig er tida overmoden for moderne høghastighetsbaner for gods og passasjerer mellom de store byene, og mellom Norge og utlandet. Dette må komme i stedet for – og ikke i tillegg til – motorveiutbygging og flyplassutvidelser, skriver vi i et brev til de folkevalgte.

Se hele brevet nedenfor, eller last det ned i pdf her

Se evt. også oppslag om brevet på Besteforeldrenes klimaaksjon sine egen nettsider.



Til: Stortinget
- Transport- og kommunikasjonskomiteen
- Energi- og miljøkomiteen
Kopi: Bane NOR v/konsernsjefen



 
VI TRENGER EN FRAMSKYNDET OG MODERNE
JERNBANESATSING MED HØGHASTIGHETSBANER

Utspillet fra Bane NOR om å utsette en rekke jernbaneprosjekter, og meldinga om at forfallet på norske jernbaner vil øke de kommende seks år, er et sannhetens øyeblikk for jernbanesatsinga i Norge. Besteforeldrenes klimaaksjon vil oppfordre Stortinget til å ta det som en utfordring, og en mulighet til å vise at man nå virkelig mener alvor. Ikke bare når det gjelder InterCity på Østlandet, men med moderne høghastighetsbaner mellom landsdelene som kan gi et nasjonalt InterCity-nett, binde Norge bedre sammen på nasjonal basis, og som kan få ned klimagassutslippene.

Vi minner om at Stortinget i vedtaket om Nasjonal Transportplan i 2017 fastslo at «Fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høghastighetsnett». Samtidig ba Stortinget om et strategidokument for den videre utviklingen av jernbanen i Norge, basert på dette planprinsippet.  

Tida er i virkeligheten overmoden for moderne høghastighetsbaner mellom Oslo og de større byene i Norge og videre til Sverige og Danmark/Europa. Nord-Norge må heller ikke glemmes.  Etter vårt syn er dette den beste samferdselsvisjon vi har i Norge, hvis vi også skal gi et realistisk svar på klima- og miljøutfordringene. Det vil erstatte mye av den trafikken vi har i dag med fly, trailer og personbil på regionale og lange distanser, og ha store positive virkninger for trafikksikkerhet, næringsutvikling og bosetting.

I dag finnes bare én høghastighetsbane i Norge. Det er den 64 km lange banen som paradoksalt nok har som formål å frakte passasjerer til og fra Gardermoen, for dermed å øke og ikke minske Norges utslipp av klimagasser. Ellers er det norske jernbanenettet for det meste bygd for hundre år siden, stort sett utdatert og lite konkurransedyktig for både person- og godstrafikk. Derfor ser vi også at transportørene rømmer fra bane over til vei, på tross av alle fine målsetninger om det motsatte.

Den veldige satsingen på fire-felts motorveier er et strategisk feilgrep som vi frykter vil stimulere en velkjent selvforsterkende spiral: større og bedre veger, mer trafikk, «behov» for flere og enda større veger, osv. Det vil blokkere for mer framtidsretta jernbaneløsninger, fører med seg store inngrep i natur og landbruksarealer og fortsatt miljø- og helsefarlig forurensing. Slitasje fra dekk er i dag den nest største utslippskilden for mikroplast i Norge.

Nordmenn flyr 10 ganger mer enn den jevne europeer. De største flyrutene i Sør-Norge er ganske korte, godt under 50 mil i luftlinje. Med moderne høghastighetsbaner vil togene kunne tilby reisetider på 2 ½ time mellom endepunktene selv med flere stasjonsopphold underveis. Fly kan ikke stoppe underveis, men får vi flyene ned på bakken i form av høghastighetstog, vil det også bety svært mye for utvikling av områdene utenfor storbyene. Strekningene Oslo – Bergen, Haugesund, Stavanger via Haukeli og Oslo – Trondheim/Ålesund via både Hamar og Gjøvik er grundig utreda og man kan sette spaden i jorda om ganske få år – hvis man virkelig ønsker et grønt skifte.

Det er jernbanen som har størst potensial til å frakte mennesker og gods raskt og effektivt på en klimavennlig måte. Og det er på lengre distanser jernbanens effekter er aller størst. Nye dobbeltspor, som kan benyttes av både raske passasjertog og godstog, er eneste langsiktige løsning mellom de større byene.

Vi vil understreke at jernbane må komme i stedet for – og ikke i tillegg til – motorveiutbygging og planlagte flyplassutvidelser. Som besteforeldre som prioriterer barns rett til et sunt og helsebringende miljø, krever vi at minst én trasé for høghastighetstog må utredes ferdig og føres fram til investeringsbeslutning i inneværende stortingsperiode. Tiltak innen jernbanesektoren må framskyndes i stedet for nye rullebaner og motorveianlegg.

I argumentasjonen for utsettelse av jernbaneprosjekter, viser Bane NOR til kompetansemangel og at plangrunnlaget for en del strekninger ikke er godt nok. Vi deler denne oppfatningen. I den videre planleggingen må Bane NOR inkludere trafikkpotensialet i langdistanse- og regionaltrafikken, og det må tenkes mer helhetlig, i retning høghastighetsbaner i flerbrukskonsept, slik det også står i Nasjonal Transportplan. Det vil gi et bedre tilbud og flere avganger også for InterCity på Østlandet.

Selv om vi er utålmodige og det haster å få en moderne norsk jernbane i drift, kan det faktisk være nyttig med en tenkepause, hvis den benyttes til å få inn tilstrekkelig kompetanse og få litt fart i sakene!

Med hilsen
Besteforeldrenes klimaaksjon
Finn Bjørnar Lund, nestleder
finn.bjornar@gmail.com

Alle aktuelt

Les også:

Illustrasjon til: Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Både Lyntogforum og Norsk Bane deltok med høringsinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteens høring om statsbudsjettet, med frist 30.10.2025. Også høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) legger vekt på behovet for en ny og mer offensiv jernbanepolitikk i Norge - med mye større ambisjoner enn bare bedre vedlikehold.
Publisert:
30.10.2025
Illustrasjon til: Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa sin høringsuttalelse om «Forslag til tiltaksplaner for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder» viser til at høyhastighetsbanen Oslo – Trondheim/Ålesund er planlagt i tunnel under tidligere viktige reintrekk. Det vil gi langt bedre forhold for villreinen enn dagens bane i dagen gjennom disse reintrekkene, naturreservat og landskapsvernområder. Slike gunstige løsninger for reinen vil være viktig også i andre områder.
Publisert:
4.6.2025
Jente ser ut vindu i tog.
Endelig en ny høyhastighetsutredning i Norge
15. november hadde vi gleden av å presentere de første rapportene fra det spanske selskapet Sener sin utredning om høyhastighetsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, kalt Vestlandsbanen. I debatten om høyhastighetsbaner i Norge har man savnet et nytt og oppdatert grunnlag, siden tidligere, omfattende utredninger nå ligger 12 år tilbake i tid. Seners utredning vil derfor være interessant også for andre aktuelle høyhastighetsbaner i Norge og til våre naboland.
Publisert:
26.2.2025
Illustrasjon til: Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
«Hva ønsker vi oss av Nord-Norgebanen? Og hva skal til?» var tema for Jørg Westermann sin presentasjon på eit ope møte i Tromsø 25. april i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon. Om lag 40 frammøtte lytta interessert til både presentasjonen frå Norsk Bane AS og til innlegget frå fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune og leder av Arktisk jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen.
Publisert:
26.4.2022
Illustrasjon til: Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
I ein kronikk i avisa Nordlys og "Nordnorsk Debatt" ser dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, på potensialet til Nord-Norgebanen som del av eit nasjonalt og nordisk høgfarts-banenett. Konklusjonen er minst 20 gongar større persontogtrafikk enn Jernbanedirektoratet kom til i utgreiinga si, og store vinstar for godstrafikken.
Publisert:
26.3.2020
Ved å klikke «Godta» aksepterer du lagring av cookies/informasjonskapsler på denne enheten. Cookies blir brukt til å utbedre side navigering, og samle brukerstatistikk for nettsiden for å forbedre innhold og brukeropplevelse. Du kan selv administrere hva du samtykker til ved å klikke på Preferanser. Les vår Personvernerklæring for mer informasjon.