I eit innlegg i Dagsavisen i dag tar Jernbanegruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon til orde for eit nasjonalt nett av høgfartsbaner. Gruppa sluttar seg slik til utspelet frå leiarane i fem lyntogforum i førre veke, jamfør oppslaget vårt av 15.9.22.
Les innlegget i Dagsavisen her!
Eller les det nedanfor:
Norge har midlene til å bygge banene. Har vi politikerne?
Torstein Fjeld, leder i jernbanegruppa i BKA, Bjørghild des Bouvrie, medlem i jernbanegruppa i BKA
Jernbanegruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) støtter politikerne som i Dagsavisen (15. september) ber om videre utredning av lyntog i Norge. Satsing på lyntog er viktig for klima, miljø og samfunn.
Høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk vil gi et bedre og raskere tilbud enn med fly, trailer og personbil. Lyntog er nesten utslippsfri med grønn elektrisitet. Et nasjonalt nett vil kunne spare flere millioner tonn CO2 årlig.
Tog er det klart mest energieffektive transportmiddelet. Tog er strømlinjeformet og metallhjul på skinner har svært lite friksjon. Elektrisiteten overføres direkte fra linjenettet, uten tap i batteri som mellomledd. Og på tross av høyere fart viser lyntog seg å være enda mer energieffektive enn andre tog på grunn av mer aerodynamisk utforming, flere passasjerer og baner med færre flaskehalser, svinger og stigninger.
Vi kan spare flere TWh årlig når folk velger energieffektive tog framfor fly, trailere og personbiler! Dagens energikrise og stort press på energiforsyningen viser at vi tenker energieffektivitet også innen samferdsel.
Høyhastighetsbaner vil gjøre firefelts motorveier og nye rullebaner på de store flyplassene overflødig. Tog trenger mye mindre plass enn firefelts motorveier, har ikke dekk- og veislitasje, gir langt mindre støy og færre ulykker. Høyere tunnelandel for lyntog kan være en fordel for ytterligere å redusere naturinngrep og stengsler for vilt.
Tid er penger, både for passasjerer og transportører. Nordmenn flyr innenriks 10 ganger mer enn andre i Europa. Ved togreisetider på to og en halv time eller bedre vil langt flere velge tog. Inntektene for jernbanen vil øke samtidig som utgiftene per tur blir lavere når tog og personale kan gjøre jobben på rundt en tredel av dagens tid.
Med mange stasjoner, korte reisetider og mange avganger, blir lyntog også et alternativ til bil. Med dobbeltspor og kortere frakttider enn i dag, kan mye gods overføres fra trailer til tog. Det er grunn til at tro at dette i sum vil gi et driftsoverskudd som også kan bidra til å betale ned investeringene.
EU-kommisjonen vil øke veiavgiftene drastisk etter prinsippet «forurenser betaler». Næringslivet i Norge vil trolig tape på ensidig veisatsing, mens moderne tog vil bedre produktivitet og lønnsomhet.
Høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept er et «columbi egg» som vil redusere klimautslipp, gi folk og næringsliv mulighet til å velge rask og bærekraftig transport og skape et så stort marked for jernbanen at mye av utbyggingen kan finansieres med billett- og fraktinntektene – og ikke bare over statsbudsjettet.
EU og IEA vil ha tredobling av høyhastighetsbaner innen 2050. Bane NORs meningsmåling sommeren 2021 viste at 70 prosent ville foretrukket lyntog framfor fly. Norge har midlene til å bygge banene.
Har vi politikerne?
Ønsker lyntogsatsing i statsbudsjettet
