Illustrasjon til: Lyntog kan realiseres innen 10–15 år
Publisert:
15.4.2020

Lyntog kan realiseres innen 10–15 år

Vi ønsker realisering av Vestlandsbanen i løpet av 10–15 år. Muligheten er der. Vestlandsbanen blir totalt på 60 mil. Det foreligger detaljerte planer fra Norsk Banes utredning fra Deutsche Bahn International. Og det haster – både for klimaet og de andre positive virkningene med banen.

Dette skriver  Eirik Faret Sakariassen, ny leder i  Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli i Rogaland, nestleder  Asbjørn Birkeland, avtroppende leder  Arne-Christian Mohn, medlem Alexander Rügert-Raustein og sekretær Thor W. Bjørlo i en kronikk i Stavanger Aftenblad 15.04.2020

Les kronikken i Stavanger Aftenblad her.

Vestlandsbanen – smart samferdsel

Høyhastighetsbanen Oslo–Stavanger, Haugesund, Bergen vil binde sammen tre av de fire største byene i landet med reisetider på 2 ½ time og samtidig være et viktig distriktspolitisk virkemiddel gjennom å knytte samme mange stasjoner langs banen, i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk. Vestlandet bindes tettere sammen. Næringslivet får rask og klimanøytral transport. Overført fly-, gods- og biltrafikk vil gi store klimaeffekter. Hva venter vi på?

Realisering innen 10 – 15 år

Vi ønsker realisering av Vestlandsbanen i løpet av 10 – 15 år. Muligheten er der. Madrid–Sevilla (47 mil) ble realisert på 6 år. Kina bygde 2 000 mil lyntog fra 2007 til 2017. Rail Baltica, Warszawa–Tallin (80 mil), skal nå bygges på 6 år. Vestlandsbanen blir totalt på 60 mil. Det foreligger detaljerte planer fra Norsk Banes utredning med Deutsche Bahn International. Og det haster – både for klima og de andre positive virkningene med banen.

Flytrafikken ned på bakken er god klima- og distriktspolitikk

Nordmenn flyr i gjennomsnitt 10 ganger mer innenriks enn den jevne europeer – som om vi var 53 millioner innbyggere. At distansene også er korte, gir rom for 9 – 10 stopp innenfor en reisetid på 2 ½ time, noe som ikke ville vært mulig på lengre strekninger.

De nesten 80 flyene daglig i hver retning mellom Øst- og Vestlandet stopper ikke underveis, og virker svært sentraliserende. Overført fly-, bil- og nyskapt trafikk, gir grunnlag for to avganger med lyntog i hver retning Stavanger/Haugesund–Oslo, Bergen–Oslo, og Stavanger/Haugesund–Bergen, som samlet blir fire på alle grenene av banen.  Så høy tilbudsfrekvens gir igjen grunnlag for et skiftende stoppemønster (som Flytoget ved Lillestrøm), slik at hele 24 stasjoner kan få nytte av banen.

Effektiv, trafikksikker og grønn godstrafikk på bane

De mange stasjonene, alle med fire spor, åpner for godstrafikk på samme bane. Her vil persontog kunne passere saktere godstog. Frakttid blir 5 timer fra Vestlandet til Oslo, over natta til kontinentet. Slake stigninger på maks 1,25 % øker lastekapasiteten på godstogene lik 70 gjennomsnittlig lastede trailere. Dette gir effektiv, pålitelig og klimanøytral godstransport på bane, reduserte kostnader, økt trafikksikkerhet og redusert veislitasje. Tunge kjøretøy er involvert i hver tredje dødsulykke på norske veier og står for nesten 90 prosent av veislitasjen[1].

InterCity på Vestlandet

Vestlandsbanen binder sammen Bergens- og Jærbanen og danner et InterCity-område mellom Bergen/Voss og Stavanger/Egersund til et felles bo-, arbeids-, og kompetanseområde med om lag 1 mill. innbyggere, et aktivt næringsliv, flere høyskoler og universitet – en viktig motvekt mot sentraliseringen på Østlandet. Eksempler på reisetider fra Stavanger er: Kårstø 16 min., Aksdal i Tysvær 20 min., Haugesund 26 min., Ølen 32 min., Sauda 41 min. og Bergen 1:35 timer. Kobling av Vestlands- og Jærbanen binder også Rogaland tettere sammen.

Langdistansetog gir størst effekt for økonomi og klima

Vestlandsbanen over Haukeli vil elektrifisere store deler av dagens fly-, bil- og trailertrafikk gjennom overføring til bane og gi en beregnet klimagevinst på 752 000 tonn CO2 årlig. Til sammenligning vil InterCity-nettet på Østlandet redusere CO2 -utslippene med bare 45 000 tonn årlig, da det har liten eller ingen effekt på transportformene med høyest klimautslipp; fly-, trailer- og langdistanse biltrafikk – med mindre det bygges i sammenheng med høyhastighets­baner over lengre distanser.

I motsetning til det mange tror, gir langdistansetogene også de beste økonomisk resultatene. Dagtogene på Bergens- og Dovrebanen har i mange år vært drevet uten tilskudd, mens resten av persontogene til NSB/Vy gikk med 3 mrd. kr underskudd i 2019. SJ beregner nå kunne drive Dovrebanen med 1,4 mrd. kr i overskudd i løpet av ti år, mens Vy regner med å tjene på 2,2 mrd. kr på Bergensbanen på elleve år.

Et mer konkurransedyktig togtilbud, samt godsfrakt, vil mangedoble togtrafikken og øke inntjeningen. Reise- og frakttider på ned mot 1/3 av i dag gir samtidig stor produktivitets­forbedring og lavere kostnader for tog og personale per tur. Slik er det mulig å danne et overskudd som også kan være med å betale ned investeringer i banen. Ved å inkludere regional- og IC-trafikken på Østlandet, vil man kunne skape bedre resultat også der.

Jernbane for hele landet, ikke bare Østlandet.

Jernbanen får 45 % av de statlige investeringsmidlene i gjeldende transportplan. Av dette går 90 % til Østlandsområdet i de første, bindende 6 årene. Vi trenger et nytt, nasjonalt perspektiv på utbygging av jernbanen. Det gir de største gevinstene for klima, økonomi og samfunnsutvikling. Og som del av et nasjonalt høyhastighetsnett vil Østlandsområdet også få raskere tog og flere avganger enn markedet der alene tilsier.

5 ganger flere flyreisende enn for Paris–Lyon

Mellom Paris og Lyon var det 940 000 flyreisende året før høyhastighetsbanen åpnet der. Det er nå fem ganger så mange flyreisende mellom Oslo, Stavanger, Haugesund og Bergen, med rundt 5 mill. årlig. Det er derfor en gåte at noen kan benekte at det finnes grunnlag for høyhastighetsbaner i Norge. I tillegg kommer gevinstene for godsfrakt, regional utvikling, klima og miljø og av et InterCity på Vestlandet. Men skal vi høste gevinstene om 10 – 15 år må vi handle nå. Det er på tide å komme i gang!

Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli, i Rogaland v/

Eirik Faret Sakariassen, ny leder (formannskap og leder av Utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger)

Arne-Christian Mohn, avtroppende leder, fra 2014 (ordfører i Haugesund)

Asbjørn Birkeland, nestleder (ordfører i Sauda)

Alexander Rügert-Raustein, medlem (leder av samferdselsutvalget i Rogaland)

Thor W. Bjørlo, sekretær Lyntogforum Vestlandsbanen

Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Haugesund, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal, Sauda og flere bedrifter/organisasjoner er medlemmer i Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli, avd. Rogaland. Lyntogforum har tilsvarende avdelinger i Vestland og i Vestfold og Telemark fylker.

[1] https://www.nrk.no/ytring/gronn-transport-i-det-bla-1.14407449


Illustrasjon: Vestlandsbanen over Haukeli – mellom Stavanger, Haugesund og Bergen i vest til Oslo i øst – vil i stor grad erstatte flytrafikken. Som vil være godt for både godsfrakt, regional utvikling og klima/miljø. Foto: Norsk Bane

Alle aktuelt

Les også:

Illustrasjon til: Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Både Lyntogforum og Norsk Bane deltok med høringsinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteens høring om statsbudsjettet, med frist 30.10.2025. Også høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) legger vekt på behovet for en ny og mer offensiv jernbanepolitikk i Norge - med mye større ambisjoner enn bare bedre vedlikehold.
Publisert:
30.10.2025
Illustrasjon til: Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa sin høringsuttalelse om «Forslag til tiltaksplaner for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder» viser til at høyhastighetsbanen Oslo – Trondheim/Ålesund er planlagt i tunnel under tidligere viktige reintrekk. Det vil gi langt bedre forhold for villreinen enn dagens bane i dagen gjennom disse reintrekkene, naturreservat og landskapsvernområder. Slike gunstige løsninger for reinen vil være viktig også i andre områder.
Publisert:
4.6.2025
Jente ser ut vindu i tog.
Endelig en ny høyhastighetsutredning i Norge
15. november hadde vi gleden av å presentere de første rapportene fra det spanske selskapet Sener sin utredning om høyhastighetsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, kalt Vestlandsbanen. I debatten om høyhastighetsbaner i Norge har man savnet et nytt og oppdatert grunnlag, siden tidligere, omfattende utredninger nå ligger 12 år tilbake i tid. Seners utredning vil derfor være interessant også for andre aktuelle høyhastighetsbaner i Norge og til våre naboland.
Publisert:
26.2.2025
Illustrasjon til: Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
«Hva ønsker vi oss av Nord-Norgebanen? Og hva skal til?» var tema for Jørg Westermann sin presentasjon på eit ope møte i Tromsø 25. april i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon. Om lag 40 frammøtte lytta interessert til både presentasjonen frå Norsk Bane AS og til innlegget frå fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune og leder av Arktisk jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen.
Publisert:
26.4.2022
Illustrasjon til: Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
I ein kronikk i avisa Nordlys og "Nordnorsk Debatt" ser dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, på potensialet til Nord-Norgebanen som del av eit nasjonalt og nordisk høgfarts-banenett. Konklusjonen er minst 20 gongar større persontogtrafikk enn Jernbanedirektoratet kom til i utgreiinga si, og store vinstar for godstrafikken.
Publisert:
26.3.2020
Ved å klikke «Godta» aksepterer du lagring av cookies/informasjonskapsler på denne enheten. Cookies blir brukt til å utbedre side navigering, og samle brukerstatistikk for nettsiden for å forbedre innhold og brukeropplevelse. Du kan selv administrere hva du samtykker til ved å klikke på Preferanser. Les vår Personvernerklæring for mer informasjon.