Illustrasjon til: Klimaskifte med høyhastighetsbaner
Publisert:
12.2.2015

Klimaskifte med høyhastighetsbaner

Høyhastighetsbaner i et flerbrukonsept for person- og godstrafikk vil være et av de mest effektive bidrag til reduksjon av norske klimautslipp – samtidig som det vil gi mange andre positive samfunnseffekter.

Reduksjon av minst 1,5 mill tonn CO2-utslipp per år

Norsk Banes utredninger med Deutsche Bahn International, viser at Dovresambandet (Oslo – Trondheim/Ålesund) og Vestlandsbanen (Oslo – Bergen/Haugesund/Stavanger), vil bidra med reduksjoner i CO2-utslipp på 1,5 mill tonn per år. Hele det nasjonale nettet vil sannsynligvis utgjøre en CO2- reduksjon på mellom 2,5 – 4 millioner tonn per år.

Dette kommer som et resultat av et flerbrukskonsept, som vil føre til elektrifisering av store deler av dagens fly-, trailer- og biltrafikk. Dette er et annet konsept enn i Jernbaneverkets lyntogutredning, som i hovedsak rettet seg inn mot flytrafikk, og også en veldig lav andel av denne (45 %). I Norsk Banes utredning av Dovresambandet utgjør f.eks. godstrafikken halvparten av klimaeffektene, biltrafikken en fjerdedel og flytrafikken en fjerdedel. Om man ikke inkluderer gods, nesten ingen underveistrafikk og bare en begrenset del av flytrafikken, får det selvsagt også store konsekvenser for resultatet.

Kan brukerfinansieres. Som også gir et svært kostnadseffektivt klimatiltak.

Norsk Banes utredninger viser at drift-, vedlikehold og investeringer kan kundefinansieres gjennom billett- og fraktinntekter, med billettpriser på omtrent dagens nivå. Jernbaneverkets lyntogutredning er med på å underbygge disse konklusjonene: Den konkluderte også med at inntektene vil drift- og vedlikehold. Det er et positivt resultat, som ikke er tilfelle ved noen andre jernbaneutbygginger i Norge nå. Utredningen hadde da lagt inn meget lave priser (som 447 kr i gj.sn. Oslo – Bergen), svært lav overføring av flytrafikk (45 %), utelatt ordinær godstrafikk og nesten all biltrafikk. Med litt andre premisser her, ville den utredningen også vist overskudd som kan dekke investeringer.  

Norge skal kutte 40 % av klimautslippene. Primært innen transport.

”Sundtoft lover klimakutt i Norge” heter det i en NTB-melding 12.02.2015, bl.a. gjengitt i Stavanger Aftenblad. Hun nevner fem områder og fremhever ett av dem: ”Men først og fremst skal det komme skjerpede tiltak innen transportsektoren, der utslippene i dag er høye, lover hun.”

Høyhastigbaner vil både kutte klimautslipp og styrke nærings- og samfunnsutviklingen.

Transportsektoren står i dag for ca. 1/3, og stadig økende del av norske klimautslipp. Høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept vil være et av de mest effektive, og kostnadseffektive, tiltakene for å få redusert norske klimautslipp.

Med et nasjonalt høyhastighetsnett jfr Norsk Banes planer, vil også over 80 % av befolkningen ha tilgang til nærmeste stasjon innen en time eller raskere (jfr plansje over stasjoner og reisetider). Det vil også ha enorm positiv betydning for samfunns- og næringsutviklingen i landet vårt!

Illustrasjonene øverst er fra en tidligere utgave av Den internasjonale jernbaneunions (UIC) brosjyre ”High speed rail. Fast track to sustainable mobility".  

Den ene (til venstre) viser at høyhastighetstog er ca. 8 ganger mer energieffektive enn fly, vel 4 ganger mer enn bil, og også mer energieffektive enn andre tog.

Den andre (til høyre) viser at lyntog har 3 – 4 ganger mindre CO2-utslipp enn fly og bil, i land hvor elektrisiteten i stor grad også kommer fra atomkraft og fossile kilder. I Norge, hvor vi for det aller meste har ren, fornybar energi, og i ferd med å få et stort kraftoverskudd fremover, vil driften av lyntog gi bortimot null CO2-utslipp.

Alle aktuelt

Les også:

Illustrasjon til: Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Både Lyntogforum og Norsk Bane deltok med høringsinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteens høring om statsbudsjettet, med frist 30.10.2025. Også høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) legger vekt på behovet for en ny og mer offensiv jernbanepolitikk i Norge - med mye større ambisjoner enn bare bedre vedlikehold.
Publisert:
30.10.2025
Illustrasjon til: Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa sin høringsuttalelse om «Forslag til tiltaksplaner for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder» viser til at høyhastighetsbanen Oslo – Trondheim/Ålesund er planlagt i tunnel under tidligere viktige reintrekk. Det vil gi langt bedre forhold for villreinen enn dagens bane i dagen gjennom disse reintrekkene, naturreservat og landskapsvernområder. Slike gunstige løsninger for reinen vil være viktig også i andre områder.
Publisert:
4.6.2025
Jente ser ut vindu i tog.
Endelig en ny høyhastighetsutredning i Norge
15. november hadde vi gleden av å presentere de første rapportene fra det spanske selskapet Sener sin utredning om høyhastighetsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, kalt Vestlandsbanen. I debatten om høyhastighetsbaner i Norge har man savnet et nytt og oppdatert grunnlag, siden tidligere, omfattende utredninger nå ligger 12 år tilbake i tid. Seners utredning vil derfor være interessant også for andre aktuelle høyhastighetsbaner i Norge og til våre naboland.
Publisert:
26.2.2025
Illustrasjon til: Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
«Hva ønsker vi oss av Nord-Norgebanen? Og hva skal til?» var tema for Jørg Westermann sin presentasjon på eit ope møte i Tromsø 25. april i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon. Om lag 40 frammøtte lytta interessert til både presentasjonen frå Norsk Bane AS og til innlegget frå fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune og leder av Arktisk jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen.
Publisert:
26.4.2022
Illustrasjon til: Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
I ein kronikk i avisa Nordlys og "Nordnorsk Debatt" ser dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, på potensialet til Nord-Norgebanen som del av eit nasjonalt og nordisk høgfarts-banenett. Konklusjonen er minst 20 gongar større persontogtrafikk enn Jernbanedirektoratet kom til i utgreiinga si, og store vinstar for godstrafikken.
Publisert:
26.3.2020
Ved å klikke «Godta» aksepterer du lagring av cookies/informasjonskapsler på denne enheten. Cookies blir brukt til å utbedre side navigering, og samle brukerstatistikk for nettsiden for å forbedre innhold og brukeropplevelse. Du kan selv administrere hva du samtykker til ved å klikke på Preferanser. Les vår Personvernerklæring for mer informasjon.