Illustrasjon til: Nye muligheter for rask finansiering og utbygging av bane
Publisert:
12.3.2010

Nye muligheter for rask finansiering og utbygging av bane

I den senere tid har det vært spekulasjoner i media om store nedskjæringer i jernbaneinvesteringene, og at dette kan bli et viktig tema på regjeringskonferansen til helgen.

Vi vil i den forbindelse peke på at høyhastighetsbaner gir en ny mulighet til finansiering av utbyggingskostnader for jernbanene gjennom driften. Dette er konklusjonen i både Gunnar Malms utredning for den svenske regjeringen og Deutsche Bahns utredning for Norge. Flere internasjonale erfaringer bekrefter en slik mulighet.

Høyhastighetstogenes lønnsomhet kommer primært av to forhold: økt a) markedstilgang og b) økt produktivitet. Det flerbrukskonsept som Deutsche Bahns har anbefalt for Norge, vil gi et svært godt tilbud og sterk markedskraft i flere segmenter: langdistanse-, regional-, IC- og godstrafikk. Det vil øke både inntjeningen og nytteeffekten for samfunnet.

Dette flerbrukskonseptet er også anbefalt av Stortinget i Nasjonal Transportplan 2010 - 2019. Når togene reduserer reisetiden ned mot en tredjedel øker også produktiviteten drastisk: Både personell og materiell kan kjøre flere turer pr. dag og redusere kostnadene pr. tur og passasjer vesentlig. Tid er penger både for kunden og for driften av togene.

Deutsche Bahn, som har sammenlignende erfaring fra mange slike utredninger i mange land, konkluderer i sin meget detaljerte utredning for Norge med at investeringene i flere strekninger kan betales ned gjennom billett- og fraktinntekter løpet av 30 år. Dette inkluderer de aktuelle IC-områdene på strekningene. Nedbetalinga er basert på om lag dagens billettprisar med ei gjennomsnittsinntekt per reisande og kilometer på kr 1,50, dvs. kr 750 Oslo - Trondheim, kr 620 Oslo - Bergen og kr 750 Oslo - Stavanger. Beregningene for samfunnsøkonomisk nytte/kost viser at samfunnet får igjen 2 kroner for hver krone som investeres.

Mulighetene for hel eller delvis egenfinansiering gjennom driften vil også påvirke mulighetene for prosjektfinansiering og evt. delfinansiering via private investorer eller banker. Driftsinntektene vil også dekke all drift, vedlikehold og fornying av bane og tomateriell, og slik redusere de årlige bevilgningene til dette i statsbudsjettet med flere milliarder kroner årlig. De samfunnsøkonomiske beregningene viser i tillegg høy nytteverdi for næringsliv og samfunn.

Høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept kan slik berge jernbaneinvesteringer fra nedskjæringer og i stedet bidra til økt investeringstakt og raskere utbygging.

Bildet viser det tyskproduserte ICE3, montert inn i et bilde fra Raumabanen i Romsdalen. Toget er i bruk i ulike varianter i bl.a. Spania, Nederlandene, Russland og Tyskland. © Norsk Bane AS / Deutsche Bahn.

Alle aktuelt

Les også:

Illustrasjon til: Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Både Lyntogforum og Norsk Bane deltok med høringsinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteens høring om statsbudsjettet, med frist 30.10.2025. Også høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) legger vekt på behovet for en ny og mer offensiv jernbanepolitikk i Norge - med mye større ambisjoner enn bare bedre vedlikehold.
Publisert:
30.10.2025
Illustrasjon til: Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa sin høringsuttalelse om «Forslag til tiltaksplaner for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder» viser til at høyhastighetsbanen Oslo – Trondheim/Ålesund er planlagt i tunnel under tidligere viktige reintrekk. Det vil gi langt bedre forhold for villreinen enn dagens bane i dagen gjennom disse reintrekkene, naturreservat og landskapsvernområder. Slike gunstige løsninger for reinen vil være viktig også i andre områder.
Publisert:
4.6.2025
Jente ser ut vindu i tog.
Endelig en ny høyhastighetsutredning i Norge
15. november hadde vi gleden av å presentere de første rapportene fra det spanske selskapet Sener sin utredning om høyhastighetsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, kalt Vestlandsbanen. I debatten om høyhastighetsbaner i Norge har man savnet et nytt og oppdatert grunnlag, siden tidligere, omfattende utredninger nå ligger 12 år tilbake i tid. Seners utredning vil derfor være interessant også for andre aktuelle høyhastighetsbaner i Norge og til våre naboland.
Publisert:
26.2.2025
Illustrasjon til: Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
«Hva ønsker vi oss av Nord-Norgebanen? Og hva skal til?» var tema for Jørg Westermann sin presentasjon på eit ope møte i Tromsø 25. april i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon. Om lag 40 frammøtte lytta interessert til både presentasjonen frå Norsk Bane AS og til innlegget frå fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune og leder av Arktisk jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen.
Publisert:
26.4.2022
Illustrasjon til: Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
I ein kronikk i avisa Nordlys og "Nordnorsk Debatt" ser dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, på potensialet til Nord-Norgebanen som del av eit nasjonalt og nordisk høgfarts-banenett. Konklusjonen er minst 20 gongar større persontogtrafikk enn Jernbanedirektoratet kom til i utgreiinga si, og store vinstar for godstrafikken.
Publisert:
26.3.2020
Ved å klikke «Godta» aksepterer du lagring av cookies/informasjonskapsler på denne enheten. Cookies blir brukt til å utbedre side navigering, og samle brukerstatistikk for nettsiden for å forbedre innhold og brukeropplevelse. Du kan selv administrere hva du samtykker til ved å klikke på Preferanser. Les vår Personvernerklæring for mer informasjon.