Illustrasjon til: Sandberg desinformerer!
Publisert:
12.10.2009

Sandberg desinformerer!

I et innlegg i Jernbanemagasinet 8/2009 beskylder Stortingsrepresentant Per Sandberg (FrP) Norsk Bane AS for å ha "rundlurt ordførere og fylkespolitikere over hele landet" med meget detaljerte planer for et høyhastighets-banenett i Norge. Denne påstanden savner ethvert grunnlag.

Dersom noen skal beskyldes for uredelighet i jernbanedebatten, så må det være nettopp Per Sandberg. Som tidligere leder av Transportkomitéen på Stortinget har Sandberg gang på gang satt fram fullstendig virkelighetsfjerne og sterkt villedende påstander om høyhastighetsbaner og om hva som er mulig å oppnå med andre tiltak for vei og jernbane.

I Jernbanemagasinet hevder Sandberg f.eks fortsatt at dagens jernbanenett kan oppgraderes for inntil 250 km/t til en brøkdel av prisen for høyhastighetsbaner, og det attpåtil uten store naturinngrep. Denne påstanden har Sandberg aldri dokumentert. Den er like absurd som å hevde at en bygdevei kan rustes opp til motorvei. Faktum er at det ikke finnes en eneste norsk banestrekning fra før 1990 som kan oppgraderes slik at togene kan kjøre i 250 km/t. Selv for et fartsnivå på maksimalt 160 km/t må man de fleste stedene bygge minst to tredjedeler av banestrekningene helt på nytt. Men det vil bli mye dyrere, kreve langt alvorligere inngrep i natur og miljø og gi bare en brøkdel av samfunnsnytten, sammenlignet med en høyhastighetsbane som planlegges på fritt grunnlag.

Det er f.eks. svært kostbart og tidkrevende å bygge nye spor mens togtrafikken går gjennom anleggsområdet. Det er også lite fornuftig å sementere de eksisterende linjeføringene. Jernbanene i Norge er mange steder svært bratte, med tilsvarende begrensning i godstogenes lastekapasitet. Banene går ofte der det var enklest å bygge for hundre år siden, på dyrka mark og nær vassdrag. De snor seg rundt gardstun og våtmark, og har dannet ei ramme for samfunnsutviklingen siden den gang. I slike traséer vil kurveutretting og utvidelse til dobbeltspor være ensbetydende med mange alvorlige inngrep.

Slike ulemper og inngrep kan langt på vei unngås med høyhastighetsbaner. Ethvert vei- og baneprosjekt vil påføre lokalmiljøene belastninger, men når man planlegger ny bane fra scratch, kan man mye lettere ta sterke hensyn til natur og miljø. Det kan bli mange tunneler – særlig når banen skal ha slake svinger og stigninger – men mulighetene til å velge skånsomme linjeføringer er langt større enn ved oppgradering av eksisterande spor.

Sandberg snur derfor realitetene på hodet. Han bagatelliserer oppgradering og beskriver naturinngrepene ved bygging av høyhastighetsbaner som direkte groteske. Vet Sandberg egentlig hva han skriver om?

Hans innlegg er full av usanne påstander. Sandberg hevder f.eks at tunneler for høyhastighetsbaner må ha en diameter på 75 meter. Det korrekte tallet er derimot 9 meter for enkeltsporete og 12 meter for dobbeltsporete tunneler.

Sandberg hevder videre at ekspressbusser på en tenkt motorvei over Haukelifjellet vil kunne kjøre Oslo–Bergen på under fire timer – dvs. med en rutegående gjennomsnittshastighet på 100 (!) km/t – og bruke mindre energi enn et høyhastighetstog. En realistisk vurdering tilsier derimot minst seks timers bussreisetid (forutsatt overbygg/veisalting på hele strekningen), et dobbelt til tredobbelt så stort energibehov per reisende som for et høyhastighetstog, og en forsvinnende liten markedsandel, sammenlignet med fly og bil. Sandberg bløffer når han framstiller buss som et alternativ til høyhastighetstog.

Noe av det samme gjelder for Sandbergs sammenligninger av folketallet i Norge og i utlandet. Han bruker disse for å hevde at høyhastighetsbaner må være ekstremt ulønnsomme i Norge. Imidlertid har slike sammenligninger liten relevans for høyhastighetsbanenes lønnsomhet, og er derfor sterkt misvisende. F.eks har Norge et større potensiale enn Tyskland for å overføre trafikk fra fly til tog, selv om Tyskland har 17 ganger flere innbyggere. Det skyldes at Norge, regnet per innbygger, har ca. åtte ganger større innenriks-flytrafikk enn Tyskland, og at de sterkest trafikkerte flystrekningene i Tyskland er så lange at høyhastighetstogene vanskelig kan tilby konkurransedyktige reisetider.

Samtidig presenterer Sandberg entusiastiske visjoner for flere tusen kilometer firefelts-motorvei uten et eneste ord om de sterke, negative konsekvensene for natur, miljø, klima og næring. Dersom noe fortjener karakteristikken grotesk, så må det være Stortingsrepresentant Sandbergs desinformasjon av det norske folk.

Jørg Westermann, daglig leder

Bildet viser bygging av fire-felts-vei i fjellområdene ved Ponferrada i Spania.

Alle aktuelt

Les også:

Illustrasjon til: Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Interessante høringsinnspill til statsbudsjettet
Både Lyntogforum og Norsk Bane deltok med høringsinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteens høring om statsbudsjettet, med frist 30.10.2025. Også høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) legger vekt på behovet for en ny og mer offensiv jernbanepolitikk i Norge - med mye større ambisjoner enn bare bedre vedlikehold.
Publisert:
30.10.2025
Illustrasjon til: Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Langt bedre for villreinen med høyhastighetsbanen
Lyntogforum Gudbrandsdalen/Mjøsa sin høringsuttalelse om «Forslag til tiltaksplaner for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder» viser til at høyhastighetsbanen Oslo – Trondheim/Ålesund er planlagt i tunnel under tidligere viktige reintrekk. Det vil gi langt bedre forhold for villreinen enn dagens bane i dagen gjennom disse reintrekkene, naturreservat og landskapsvernområder. Slike gunstige løsninger for reinen vil være viktig også i andre områder.
Publisert:
4.6.2025
Jente ser ut vindu i tog.
Endelig en ny høyhastighetsutredning i Norge
15. november hadde vi gleden av å presentere de første rapportene fra det spanske selskapet Sener sin utredning om høyhastighetsbanen Oslo/Skien – Bergen/Haugesund/Stavanger, kalt Vestlandsbanen. I debatten om høyhastighetsbaner i Norge har man savnet et nytt og oppdatert grunnlag, siden tidligere, omfattende utredninger nå ligger 12 år tilbake i tid. Seners utredning vil derfor være interessant også for andre aktuelle høyhastighetsbaner i Norge og til våre naboland.
Publisert:
26.2.2025
Illustrasjon til: Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
Vellukka møte om moderne Nord-Norgebane i Tromsø
«Hva ønsker vi oss av Nord-Norgebanen? Og hva skal til?» var tema for Jørg Westermann sin presentasjon på eit ope møte i Tromsø 25. april i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon. Om lag 40 frammøtte lytta interessert til både presentasjonen frå Norsk Bane AS og til innlegget frå fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune og leder av Arktisk jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen.
Publisert:
26.4.2022
Illustrasjon til: Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
Vurderer vi Nord-Norgebanen på rettvise premissar?
I ein kronikk i avisa Nordlys og "Nordnorsk Debatt" ser dagleg leiar i Norsk Bane AS, Jørg Westermann, på potensialet til Nord-Norgebanen som del av eit nasjonalt og nordisk høgfarts-banenett. Konklusjonen er minst 20 gongar større persontogtrafikk enn Jernbanedirektoratet kom til i utgreiinga si, og store vinstar for godstrafikken.
Publisert:
26.3.2020
Ved å klikke «Godta» aksepterer du lagring av cookies/informasjonskapsler på denne enheten. Cookies blir brukt til å utbedre side navigering, og samle brukerstatistikk for nettsiden for å forbedre innhold og brukeropplevelse. Du kan selv administrere hva du samtykker til ved å klikke på Preferanser. Les vår Personvernerklæring for mer informasjon.