Dersom noen skal beskyldes for uredelighet i jernbanedebatten, så må det være nettopp Per Sandberg. Som tidligere leder av Transportkomitéen på Stortinget har Sandberg gang på gang satt fram fullstendig virkelighetsfjerne og sterkt villedende påstander om høyhastighetsbaner og om hva som er mulig å oppnå med andre tiltak for vei og jernbane.

I Jernbanemagasinet hevder Sandberg f.eks fortsatt at dagens jernbanenett kan oppgraderes for inntil 250 km/t til en brøkdel av prisen for høyhastighetsbaner, og det attpåtil uten store naturinngrep. Denne påstanden har Sandberg aldri dokumentert. Den er like absurd som å hevde at en bygdevei kan rustes opp til motorvei. Faktum er at det ikke finnes en eneste norsk banestrekning fra før 1990 som kan oppgraderes slik at togene kan kjøre i 250 km/t. Selv for et fartsnivå på maksimalt 160 km/t må man de fleste stedene bygge minst to tredjedeler av banestrekningene helt på nytt. Men det vil bli mye dyrere, kreve langt alvorligere inngrep i natur og miljø og gi bare en brøkdel av samfunnsnytten, sammenlignet med en høyhastighetsbane som planlegges på fritt grunnlag.

Det er f.eks. svært kostbart og tidkrevende å bygge nye spor mens togtrafikken går gjennom anleggsområdet. Det er også lite fornuftig å sementere de eksisterende linjeføringene. Jernbanene i Norge er mange steder svært bratte, med tilsvarende begrensning i godstogenes lastekapasitet. Banene går ofte der det var enklest å bygge for hundre år siden, på dyrka mark og nær vassdrag. De snor seg rundt gardstun og våtmark, og har dannet ei ramme for samfunnsutviklingen siden den gang. I slike traséer vil kurveutretting og utvidelse til dobbeltspor være ensbetydende med mange alvorlige inngrep.

Slike ulemper og inngrep kan langt på vei unngås med høyhastighetsbaner. Ethvert vei- og baneprosjekt vil påføre lokalmiljøene belastninger, men når man planlegger ny bane fra scratch, kan man mye lettere ta sterke hensyn til natur og miljø. Det kan bli mange tunneler – særlig når banen skal ha slake svinger og stigninger – men mulighetene til å velge skånsomme linjeføringer er langt større enn ved oppgradering av eksisterande spor.

Sandberg snur derfor realitetene på hodet. Han bagatelliserer oppgradering og beskriver naturinngrepene ved bygging av høyhastighetsbaner som direkte groteske. Vet Sandberg egentlig hva han skriver om?

Hans innlegg er full av usanne påstander. Sandberg hevder f.eks at tunneler for høyhastighetsbaner må ha en diameter på 75 meter. Det korrekte tallet er derimot 9 meter for enkeltsporete og 12 meter for dobbeltsporete tunneler.

Sandberg hevder videre at ekspressbusser på en tenkt motorvei over Haukelifjellet vil kunne kjøre Oslo–Bergen på under fire timer – dvs. med en rutegående gjennomsnittshastighet på 100 (!) km/t – og bruke mindre energi enn et høyhastighetstog. En realistisk vurdering tilsier derimot minst seks timers bussreisetid (forutsatt overbygg/veisalting på hele strekningen), et dobbelt til tredobbelt så stort energibehov per reisende som for et høyhastighetstog, og en forsvinnende liten markedsandel, sammenlignet med fly og bil. Sandberg bløffer når han framstiller buss som et alternativ til høyhastighetstog.

Noe av det samme gjelder for Sandbergs sammenligninger av folketallet i Norge og i utlandet. Han bruker disse for å hevde at høyhastighetsbaner må være ekstremt ulønnsomme i Norge. Imidlertid har slike sammenligninger liten relevans for høyhastighetsbanenes lønnsomhet, og er derfor sterkt misvisende. F.eks har Norge et større potensiale enn Tyskland for å overføre trafikk fra fly til tog, selv om Tyskland har 17 ganger flere innbyggere. Det skyldes at Norge, regnet per innbygger, har ca. åtte ganger større innenriks-flytrafikk enn Tyskland, og at de sterkest trafikkerte flystrekningene i Tyskland er så lange at høyhastighetstogene vanskelig kan tilby konkurransedyktige reisetider.

Samtidig presenterer Sandberg entusiastiske visjoner for flere tusen kilometer firefelts-motorvei uten et eneste ord om de sterke, negative konsekvensene for natur, miljø, klima og næring. Dersom noe fortjener karakteristikken grotesk, så må det være Stortingsrepresentant Sandbergs desinformasjon av det norske folk.

Jørg Westermann, daglig leder

Bildet viser bygging av fire-felts-vei i fjellområdene ved Ponferrada i Spania.

‍