AKTUELT

EU vil tredoble sitt lyntognett innen 2030; for å styrke konkurranseevnen, redusere avstandsulemper, gi et mer effektivt og bærekraftig transportsystem og samtidig redusere klimautslipp. I Norge vil to av tre ha lyntog, ifølge meningsmålinger. Og Stortingets transportkomité har i flere perioder vært en pådriver for lyntog her i landet. Likevel prøver Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet gang på gang å sette brems på utviklingen i Norge, nå sist med Samferdselsminister Marit Arnstads uttalelser i romjula om at vi ikke har råd. Javel. Har vi råd til å stå der, om 100 år, på perrongen med lua i hånda, og vite at vi gikk for fortidens løsninger?

Næringsforeningen i Oslo, Trondheim, Ålesund, Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Vest-Telemark går sterkt ut mot forslaget om å redusert fart på IC-strekningene og å og samtidig legge utbygging av høyhastighetsbaner død. De spør: Hvor kortsiktig skal det være mulig å tenke når man skal forvalte mange titalls milliarder av samfunnets midler. Og hvorfor skal vi gang på gang, år etter år, oppleve at Jernbaneverket direkte motarbeider Stortingets gjentatte vedtak om en mer moderne og fremtidsrettet norsk jernbane, basert på høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept?

Jernbaneverket si høgfartsutgreiing var lagt ut til høyring med frist 29.06.12, like før sommarferien. Mange interessante kommentarar fekk difor lite merksemd.

I forkant av generalforsamlingen i Norsk Bane AS i Haugesund 19. juni, inviterer vi til tre åpne foredrag om høyhastighetsbaner, som vi tror vil være av interesse for bl.a. Haugesund og omkringliggende kommuner. Jostein Soland, fra Næringsforeningen i Stavangerregionen, reiser bl.a. spørsmålet: "Har vi råd til lyntog? Eller har vi råd til å la være? Lyntog i flerbrukskonsept som motor i regional og nasjonal utvikling".

Næringslivet inviterer til lyntogkonferanse i Oslo 11. mai, med fokus på høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept. - Vi står foran et paradigmeskifte i norsk samferdsel, og ønsker nå å bringe flere fagmiljø inn i diskusjonen om lyntog i Norge, sier Jostein Soland på vegne av næringsforeningene som står som arrangører.

På møtet til Indre Østfold Regionråd 17.04.12 fikk Norsk Bane AS anledning til å presentere fase 1 av utredningen om høyhastighetsbanen Oslo - Stockholm. Utredningen er gjennomført av Deutsche Bahn International.

Lyntogforum Møre og Romsdal inviterer til seminar i Ålesund 2. mai kl. 13:30 - 16:30, med en rekke interessante foredrag og innledere om:

Onsdag i førre veke presenterte Jernbaneverket (Jbv) resultata av nærare to års utgreiingsarbeid om høgfartsbaner i Noreg, med klårt negative konklusjonar for alle sambanda. Deutsche Bahn sine utgreiingar konkluderer derimot for fleire samband med ”svært positive nytte-/kostnadsforhold og tilsvarende høy og rask tilbakeføring av investert kapital”. Korleis skal ein forklare dei dramatiske skilnadene i inntekts- og kostnadsvurderingane?<

Vi har av flere kilder fått formidlet at Tom Stillesby, prosjektleder for Jernbaneverkets høyhastighetsutredning, skal ha kommet med sterke anklager mot Norsk Bane AS under deres pressekonferanse 25.01.2012 (hvor vi ikke var til stede). Norsk Bane AS skal angivelig ikke ha ønsket å samarbeide eller bidra til materiell fra vår utredning med Deutsche Bahn til Jernbaneverkets høyhastighetsutredning. Noe av dette er tatt opp videre i Aftenposten 28.01.2012. Vi vil ikke la slike feilaktige påstander stå uimotsagt.

Trasérapporten for høyhastighetsbanen Oslo – Hadeland – Gjøvik – Moelv inngår som en del av utredningen av et høyhastighetsnettverk mellom Oslo og Trondheim / Ålesund, med baner på begge sider av Mjøsa, med tilknytning til Bergensbanen via Jevnaker og Hønefoss og med et ringformet togtilbud rundt Mjøsa (Oslo – Hamar – Ringsaker – Gjøvik – Oslo). Hele høyhastighetsnettverket er dimensjonert for et fartsnivå på ca. 300 km/t og tilrettelagt for både langdistanse-, regional-/IC- og godstrafikk

I flg. NRK Dagsrevyen 12.01.2012 vil Jernbaneverkets lyntogutredning, som offentliggjøres 25.01.2012, konkludere med at lyntog er mer skadelig for klimaet enn om vi fortsetter som i dag, med vanlige tog, bil og fly! [1] Dette er stikk i strid med konklusjonene fra Deutsche Bahns høyhastighetsutredning for Norge, og med erfaringene fra lyntog i andre land. Det er derfor grunn til stor skepsis og mange spørsmålstegn om grunnlaget for Jernbaneverket sine konklusjoner.

Resultatrapporten for høyhastighetsbanen Oslo - Hadeland - Gjøvik - Moelv inngår som en del av utredningen av et høyhastighetsnettverk mellom Oslo og Trondheim / Ålesund, med baner på begge sider av Mjøsa, med tilknytning til Bergensbanen via Jevnaker og Hønefoss og med et ringformet togtilbud rundt Mjøsa (Oslo – Hamar – Ringsaker – Gjøvik – Oslo). Hele høyhastighetsnettverket er dimensjonert for et fartsnivå på ca. 300 km/t og tilrettelagt for både langdistanse-, regional-/IC- og godstrafikk.

Trasérapporten for en høyhastighetsbane i Ringsaker kommune og fram til Lillehammer stasjon inngår som en del av utredningen av et høyhastighetsnettverk mellom Oslo og Trondheim / Ålesund, med baner på begge sider av Mjøsa, med tilknytning til Bergensbanen via Jevnaker og Hønefoss og med et ringformet togtilbud rundt Mjøsa (Oslo – Hamar – Ringsaker – Gjøvik – Oslo). Hele høyhastighetsnettverket er dimensjonert for et fartsnivå på ca. 300 km/t og tilrettelagt for både langdistanse-, regional-/IC- og godstrafikk.

Norsk Bane har fått henvendelse fra flere partier på Stortinget (H, Frp, KrF og V) om å utarbeide et notat ang. jernbanetraséen Venjar – Eidsvoll – Sørli – Hamar. Norsk Bane er bedt om å kommenterer prosessen vedr. trasévalg og hastighetsdimensjonering og gi våre kommentarer ang. samferdselsministerens svar på Stortingets spørsmål i saken. Dette som ledd i informasjonsinnhentingen før Stortingets behandling av saken 16.12.2011.

Regionrådet og Næringsrådet i Gjøvikregionen inviterte fredag 28.10.11 til frokostseminar om Deutsche Bahn si utgreiing av høgfartsbana Oslo – Hadeland – Gjøvik – Moelv, som ledd i eit høgfartsnettverk mellom Oslo og Trondheim / Ålesund med spor på begge sidene av Mjøsa.

Norsk Bane AS utarbeidet allerede tidlig på nittitallet detaljerte planer for høyhastighetsbaner i Norge i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional-/InterCity-, og godstrafikk.

Jernbaneverket (Jbv) hevder at Sverige ødelegger for lyntog i Norge fordi de angivelig bare planlegger for kun 250 km/t, noe som blir for sakte for konkurranse­dyktige tider med lyntog. Dette må bety slutten på Jbvs planlegging og utbygging i InterCity-området (IC) for kun 130 – 200 km/t.

EU-kommisjonen utga denne uken en hvitebok med 40 initiativer for bygging av et konkurransedyktig transportsystem i EU. De inkluderer blant annet et europeisk nettverk av høyhastighetstog innen 2050 og en tredobling av lengden på eksisterende høyhastighetsnettverk innen 2030.

Lyntognett over store delar av landet er eit nøkkeltiltak for å møte krava til moderne mobilitet på ein berekraftig måte. Det vil knyte store deler av landet saman internt og mot Europa, redusere store avstandsulemper, fremje utvikling av heile landet og sikre store effektivitets- og produktivitetsvinstar for næringslivet, sier SVs landsmøte.

I den siste tiden har mange blitt fortalt at høyhastighetstog ikke har tid til å stoppe andre steder enn i de største byene fordi togene skal gå fort. Så hvorfor har da Norsk Bane AS fått utarbeidet planer som inkluderer langt flere stasjoner enn denne påstanden skulle tilsi?

I samarbeid med Sparebank 1 SMN, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Ålesund Kommune arrangerte Norsk Bane AS frokostseminar onsdag 09.02.2011, hvor Deutsche Bahn presenterte sin utredning om høyhastighetsbane Dombås – Ålesund, i tilknytning til banen Oslo – Trondheim.